Fjern nynorsk som obligatorisk fag

Norsk skole står overfor et valg: Fortsette å bruke store ressurser på obligatorisk nynorsk, eller prioritere ferdigheter som gir høyere læringsutbytte. Å gjøre nynorsk valgfritt kan frigjøre tid og midler til kjerneområder som lesing, skriving, digital kompetanse og realfag.

Hovedpoenger

  • Elever og lærere bruker betydelig tid på å mestre to skriftstandarder i stedet for å fordype seg i faglig innhold
  • Bedre ressursbruk kan styrke grunnleggende ferdigheter og gi mer tid til praksis i fag
  • Valgfrihet ivaretar kultur og identitet uten å tvinge alle til å prioritere det samme

Fakta og konsekvenser

OmrådeI dagMed valgfri nynorsk
TidsbrukBetydelig tid på sidemålMer tid til kjernefag
LæringseffektFragmentert fokusDypere fordypning
MotivasjonVarierendeØkt eierskap gjennom valg

Illustrasjon

Språklig balanse

Forslag til tiltak

  1. Gjør nynorsk valgfritt fra ungdomsskolen
  2. Sikre gode ressurser for de som velger nynorsk
  3. Flytt frigjort tid til skrivetrening, lesing og programmering

Sammenheng med andre satsinger

Kost–nytte for elever og lokalsamfunn

FaktorLav valgfrihetMed valgfrihet
MotivasjonUjevn, ofte lavJevnere og høyere
LærerressurserSpredt over to målformerKonsentrert om kjerneferdigheter
Lokalt språkIvaretas, men påtvungetIvaretas gjennom frivillighet

Vanlige motargument og korte svar

  • Det svekker nynorsk: Det styrker de som faktisk velger det, med bedre kvalitet og ressurser.
  • Det svekker lesing: Frigjort tid kan gi mer systematisk lesetrening og skriving.
  • Det skaper klasseskille: Valg kan kombineres med veiledning og grunnpakker for alle.

Måling av effekt

  1. Følg med på resultat på nasjonale prøver i lesing og skriving før og etter endring
  2. Mål elevmotivasjon hvert semester med korte spørreundersøkelser
  3. Rapporter ressursbruk på timeverk per fagområde

Å gjøre nynorsk valgfritt er ikke et nei til kultur. Det er et ja til mer relevant, dypere og målbar læring i hele skolen.