Vær, vind og batteriforbruk for drone
Hvorfor det blåser mer oppe enn nede, hvorfor du flyr mot vinden først, og hvordan vær og temperatur spiser av flytiden.
Vinden øker nesten alltid med høyden, og hjemturen mot vinden kan bruke mye mer batteri enn turen ut. Fly derfor mot vinden først, hold deg godt innenfor dronens oppgitte vindgrense, og snu på et fast batterinivå med god reserve. Kulde reduserer kapasiteten, regn og tåke kan ødelegge både dronen og sikten, og de fleste forbrukerdroner tåler ikke nedbør.
Vind: det du kjenner på bakken er ikke det dronen møter
På bakken bremses vinden av terreng, trær og bygg. Ved 50–100 meter er den ofte betydelig sterkere. Værmeldingen gir som regel vind i 10 meters høyde, så du må regne med mer der du flyr.
Se etter:
- Vindkast, som oftest er det som overrasker. Gjennomsnittsvind innenfor grensen hjelper lite hvis kastene er over.
- Turbulens på lesiden av åser, bygg og skog.
- Fallvind og dalvind i fjellet, som kan endre seg raskt.
- Sjøbris langs kysten, som tar seg opp utover dagen.
Dronens produsent oppgir en maksimal vindmotstand. Det er det dronen så vidt klarer, ikke det den er komfortabel i. Planlegg med god margin under.
Ruten: mot vinden ut, med vinden hjem
| Rute | Ut | Hjem | Risiko |
|---|---|---|---|
| Med vinden ut | Rask og billig | Langsom og dyr i batteri | Kan ikke komme hjem |
| Mot vinden ut | Langsom og dyr | Rask og billig | Lav |
Merker du at dronen bruker lang tid på å komme fram mot vinden, vet du at hjemturen går raskere. Det motsatte er den klassiske fellen: alt går lett på vei ut, og på vei hjem står dronen nesten stille mens batteriet faller.
Batterireserve
Bestem et fast nivå der du alltid snur eller lander, for eksempel 30 %, og høyere i vind og kulde. Appens beregning av tid igjen til hjemkomst er nyttig, men den kan ikke forutse et vindkast eller et batteri som faller brått.
Tegn på at reserven er for liten:
- Dronen bruker mer enn halve batteriet på å komme ut.
- Prosentvisningen faller raskere enn vanlig.
- Appen varsler om sterk vind og anbefaler retur.
Kulde, nedbør og tåke
Kulde. Litiumbatterier gir mindre kapasitet og lavere spenning når de er kalde. Hold batteriene varme til start, la dronen hover litt før du flyr langt, og regn med kortere flytid. Mer om dette i oppdrag i kulde, fukt og kondens.
Nedbør. Regn og våt snø kan kortslutte elektronikk og motorer. Med mindre dronen er bygget for det, flyr du ikke i nedbør.
Ising. Ved minusgrader og fuktig luft kan det dannes is på propellene, som gir mindre løft og vibrasjoner.
Tåke og lavt skydekke. Du mister synskontakten raskt, og VLOS-kravet gjør at du ikke kan fly inn i skyene.
Temperaturgrenser. Produsenten oppgir et temperaturområde. Utenfor det kan dronen oppføre seg uforutsigbart.
Eksempel: kystfoto i fralandsvind
Du står på en strand og skal filme en holme 600 meter ut. Det er nesten vindstille på stranda, men trærne bak deg beveger seg, og vinden går fra land mot sjøen. Turen ut går lett og bruker 12 % batteri. Du tar bildene og snur på 70 %. Hjemturen går mot vinden, og dronen bruker 30 % på vei inn. Du lander med 40 %. Hadde du blitt ute til 40 % fordi turen ut var så billig, ville dronen hatt store problemer med å nå land, og over vann finnes ingen nødlandingsplass.
Typiske feil
- Å lese vinden på bakken og tro at det er den samme oppe.
- Å fly med vinden ut og snu for sent.
- Å stole blindt på batteriprosenten i kulde.
Vind og batterier henger tett sammen med hvordan batteriene er stelt, se batterier, vedlikehold og lagring. Hvordan vind og terreng gir ekstra utfordringer over sjø, står i sjølandskap, fugl og naturhensyn.