Etter skuddet: slik leser du skuddstedet og avgjør hva du gjør

De første minuttene etter skuddet, fra dyrets reaksjon og merking av skuddstedet til vurderingen av tegnene og beslutningen om ettersøk.

Den som skyter mot vilt, skal forvisse seg om viltet er truffet. Finner du verken dyret eller sikre tegn på bom når du undersøker skuddstedet, skal du starte ettersøk, og du kan ikke jakte på nye dyr mens det pågår. Dette står i viltressursloven § 22. Arbeidet de første minuttene avgjør ofte om ettersøket lykkes: det du ser, merker og lar ligge urørt, er det hundeføreren skal arbeide med etterpå.

Fem steg etter skuddet i fast rekkefølge: se reaksjonen, merk ståsted og retning, undersøk skuddstedet, vurder tegnene og avgjør mellom funnet dyr, sikker bom og ettersøk

Rekkefølgen på skuddstedet

  1. Se reaksjonen. Hold øynene på dyret gjennom skuddet. Hvordan reagerte det, og hvor forsvant det?
  2. Merk ståstedet ditt før du flytter deg, og ta ut retningen til der dyret sto. Uten ståstedet finner du sjelden nøyaktig skuddsted.
  3. Gi beskjed til jaktlederen, og sikre våpenet før du går fram.
  4. Gå til skuddstedet i en bue, ikke i dyrets fluktretning. Merk stedet der dyret sto.
  5. Undersøk bakken der dyret sto og de første meterne av fluktsporet. Se etter blod, hår, beinsplinter, mageinnhold og kulenedslag.
  6. Avgjør ut fra det du har funnet. Ikke følg sporet langt på egen hånd når tegnene er usikre.

Er det mørkt, kan du bruke lykt til den umiddelbare undersøkelsen av skuddstedet. Det er et unntak fra forbudet mot synlig lys under jakt; se jakt i mørke.

Hva dyrets reaksjon kan fortelle

Reaksjonen i skuddet gir et første hint, men aldri et sikkert svar. Et dødelig truffet dyr kan gå rolig videre, og et dyr som er bommet på, kan kaste seg rundt av smellet.

Reaksjon Kan tyde på
Dyret hopper eller sparker bakut og løper fort i rett linje Treff i hjerte- og lungeområdet
Dyret faller rett ned og blir liggende Treff i sentralnervesystemet. Vær klar: reiser det seg igjen, er det ofte et streifskudd mot ryggtaggene
Dyret krummer ryggen og går sakte bort Treff bak mellomgulvet, i vom eller tarm
Dyret halter eller har et bein som dingler Treff i bein
Ingen synlig reaksjon Kan være bom, men kan også være treff. Skuddstedet må undersøkes

Tegnene på bakken

Funn Kan tyde på Hva du gjør
Lyst rødt, skummende blod Lunge Dyret ligger ofte nær. Følg rolig etter litt ventetid
Mørkt rødt blod Lever eller muskel Usikkert. Kontakt ettersøksekvipasjen
Grønnlig eller brunt innhold, sur lukt Vom eller tarm Ikke følg sporet. Trekk deg ut og ring hundeføreren
Beinsplinter, lite blod Bein Dyret kan gå langt. Ettersøk med hund
Avskutt hår uten blod Streifskudd eller treff uten utgang Kan ikke utelukke treff. Ettersøk
Kulenedslag i bakken og ingen andre tegn Bom Kontroller fluktsporet et stykke før du konkluderer

Hårfargen og hårlengden kan også si noe om hvor på kroppen kula traff, fordi pelsen er ulik på buk, bog og rygg. Ta bilde av funnene og la dem ligge.

Beslutningen: tre utfall

Utfall Vilkår Videre
Dyret er funnet Dødt, eller såret og avlivet Jakta kan fortsette
Sikker bom Du har undersøkt skuddstedet og fluktsporet og kan utelukke treff Jakta kan fortsette
Usikkert Du finner ikke dyret og kan ikke utelukke treff Ettersøk skal startes. Ingen nye dyr skytes

Terskelen er lav. Loven krever ikke at du har funnet blod for at ettersøksplikten skal gjelde. Det holder at treff ikke kan utelukkes.

På jakt etter elg, hjort og rådyr skal jaktlaget ha tilgang til godkjent ettersøkshund. Hvem du ringer, hva hundeføreren trenger å vite, og når kommunen skal varsles, er forklart i guiden om ettersøk med hund og varsling.

Vente eller følge etter?

Et såret dyr som ikke blir forstyrret, legger seg ofte i første dekning. Blir det jaget opp, kan det gå langt, og ettersøket blir mye vanskeligere. Derfor er hovedregelen å vente før sporet følges, og å vente lenger jo dårligere treffet ser ut til å være. Ved tegn på vom- eller tarmskudd er det hundeføreren som bør bestemme når sporingen starter.

Mens dere venter, kan jaktlederen gjøre det som sparer tid senere: samle opplysninger fra den som skjøt, varsle hundeføreren, og sørge for at ingen går i sporet. Rollen er beskrevet i jaktleder og sikker organisering.

Et eksempel

En jeger skyter mot en hjort i skumringen. Dyret rykker til og forsvinner inn i granskogen. To andre på laget vil gå rett inn med hodelykt for å lete.

Hva er riktig? Jegeren merker først ståstedet og går så fram til der hjorten sto. Der ligger det avskutt hår og noen dråper mørkt blod. Treff kan ikke utelukkes, så dette er et ettersøk. Laget stanser jakta, holder seg unna fluktsporet og ringer ettersøksekvipasjen. Lykt kan brukes ved undersøkelsen av skuddstedet og i ettersøket, men når lys brukes i ettersøk, skal grunneieren, politiet og kommunen varsles.

Hva er feilen de to andre gjør? De vil lete uten å ha lest skuddstedet. Tre personer som går på kryss og tvers i sporet, legger igjen ferske menneskespor og kan jage dyret videre.

Vanlige feil

  • å gå rett mot der dyret forsvant, uten å merke ståstedet først
  • å konkludere med bom fordi dyret ikke reagerte
  • å tråkke i fluktsporet
  • å la jakta fortsette på andre poster mens ingen vet om dyret er truffet
  • å stole på ett tegn. Blodfargen alene er ikke en diagnose

Godt sporarbeid begynner før skuddet, med riktig skuddplassering og avstand; se jaktetikk og skuddplassering. En annen nettside har en egen gjennomgang av tolkning av dyrets reaksjon på skudd.