Kommunikasjon, språk og konflikthåndtering for drosjesjåfører
Kommunikasjonsbegrepene fra temalisten brukt på bestilling, henting, turen og avslutningen, med konkrete formuleringer som demper konflikter.
God kommunikasjon i drosjen betyr at kunden forstår hva som skjer, og at du forstår hva kunden vil. De fleste konflikter starter med en misforståelse om adresse, pris eller rute. Bekreft det viktigste, bruk et enkelt og presist språk og pass på kroppsspråket ditt, så stopper du mange uenigheter før de blir konflikter.
Begrepene du må kunne
Temalisten til drosjeprøven har en egen del om kommunikasjon. Begrepene er enkle, men oppgavene krever at du kan bruke dem:
| Begrep | Hva det betyr i drosjen |
|---|---|
| Enveiskommunikasjon | Én part gir beskjed, den andre bekrefter ikke. Eksempel: en skriftlig bestilling i appen |
| Toveiskommunikasjon | Begge parter snakker og sjekker at de har forstått. Eksempel: du gjentar adressen og kunden bekrefter |
| Kroppsspråk | Blikk, ansiktsuttrykk, holdning og avstand, som ofte sier mer enn ordene |
| Muntlig og skriftlig kommunikasjon | Prat i bilen og på telefon, og meldinger, bestillinger og kvitteringer |
| Presis språkbruk | Konkrete ord og tall i stedet for «snart» og «ikke så langt» |
Fire faser av en tur
Bestilling
Les bestillingen nøye: adresse, inngang, antall passasjerer, bagasje, barn og spesielle behov. En skriftlig bestilling er enveiskommunikasjon, så er noe uklart, må du ringe kunden eller sentralen og gjøre den om til toveiskommunikasjon.
Henting
Hils, si navnet ditt eller sentralens navn, og bekreft kundens navn og reisemål. «Hei, er det Kari Nordmann til Storgata 12?» Det tar tre sekunder og hindrer at feil kunde blir med.
Under turen
La kunden bestemme hvor mye praten skal være. Noen vil snakke, andre vil jobbe eller sitte i fred. Unngå politikk, religion og personlige meninger om andre kunder. Telefonsamtaler med egne venner hører ikke hjemme mens du kjører kunde.
Avslutning
Si beløpet høyt og tydelig, tilby kvittering og hjelp med bagasjen. En tydelig avslutning er det siste kunden husker.
Språk og kulturelle forskjeller
Drosjeprøven må tas på norsk, uten tolk. Det er fordi du må kunne forstå og bli forstått av kunder, sentral, politi og helsepersonell.
Mange kunder snakker lite norsk, og mange sjåfører har norsk som andrespråk. Det som hjelper:
- Korte setninger og ett spørsmål om gangen.
- Tall og adresser skriftlig på skjerm eller telefon når det er tvil.
- Unngå slang og ironi, som lett blir misforstått.
- Kulturelle forskjeller i høflighet: noen synes det er uhøflig å sitte foran, andre synes det er uhøflig å sitte bak. Begge deler er greit.
- Ikke anta at kunden ikke forstår deg fordi hun har en aksent.
Når en uenighet holder på å bli en konflikt
Det typiske forløpet er at én part føler seg avvist eller lurt, og den andre forsvarer seg. Bryt mønsteret:
| Det som eskalerer | Det som demper |
|---|---|
| Hevet stemme, korte svar | Lav, rolig stemme og hele setninger |
| «Du tar feil» | «Jeg ser hvorfor det virker sånn. La meg vise deg kvitteringen.» |
| Stirre i speilet, armene i kors | Snu deg litt, åpne hender, rolig blikk |
| Diskutere hvem som har skylda | Snakke om hva dere gjør nå |
| Kreve at kunden «roer seg ned» | Anerkjenne følelsen: «Jeg skjønner at du er irritert.» |
Hold fast på det som er riktig, men gi kunden en mulighet til å komme ut av situasjonen uten å tape ansikt. Tilby for eksempel å ringe sentralen sammen.
Blir kunden truende, er det ikke lenger et kommunikasjonsproblem, men et sikkerhetsproblem. Da gjelder rådene i nattkjøring, trusler og egensikkerhet.
Eksempel fra eksamen
En kunde har bestilt drosje via app til «sentrum». Du ringer ikke, men kjører til torget. Kunden blir sint fordi hun skulle til jernbanestasjonen. Hvilken kommunikasjonsfeil ble gjort?
Bestillingen var enveiskommunikasjon med et upresist reisemål. Du burde gjort den om til toveiskommunikasjon ved å bekrefte adressen før dere kjørte, enten på telefon eller da kunden satte seg inn.
Når kunden klager etter turen, se klager og servicegjenvinning.