VLOS, korreksjonsbriller og kikkert i teorien
Skill direkte synskontakt med korreksjonsbriller fra kikkert og kamerabilde når VLOS vurderes i en papirøvelse.
En drone kan være synlig på en skjerm uten at piloten har den nødvendige direkte oversikten. Kikkert, kamerabilde og korreksjonsbriller har dessuten forskjellige roller. VLOS skal forstås som en kontroll av faktisk synskontakt og situasjonsoversikt, ikke bare som et spørsmål om noen kan finne dronen med et hjelpemiddel.
Luftfartstilsynets droneregler gir den norske rammen for åpen kategori. EASAs regelverk om åpen kategori og observatør og tilhørende side om synsreglene forklarer blant annet at observatøren ikke skal brukes til å utvide operasjonen utenfor VLOS ved hjelp av kikkert. Guiden er en papirøvelse; den er ingen metode for å prøve hvor langt dronen kan fly før den blir usynlig.
Tre måter å se i samme skoleoppgave
En oppdiktet pilot bruker vanlige korreksjonsbriller. I første variant kan piloten holde dronen direkte i syne og følge posisjonen i forhold til omgivelsene. I andre variant kan piloten bare finne dronen gjennom en kikkert. I tredje variant ser piloten et kamerabilde på skjerm, mens dronen ikke er direkte synlig og ingen relevant observatørordning er oppgitt.
Det er feil å behandle alle tre som samme type synskontakt. Korreksjonsbriller er ikke et verktøy for å utvide rekkevidden slik kikkerten gjør i variant to. Kamerabildet viser heller ikke automatisk det samme omkringliggende luftrommet som nødvendig direkte oversikt.
| Variant | Hva som er oppgitt | Relevant teoriskille |
|---|---|---|
| Korreksjonsbriller | Direkte synskontakt og situasjonsoversikt er gitt | Korreksjon av syn er noe annet enn optisk rekkeviddeutvidelse |
| Kikkert | Dronen ses bare gjennom kikkerten | Funn med kikkert erstatter ikke ordinær VLOS |
| Kameraskjerm | Bare bildet fra dronen er gitt | Skjermbildet dokumenterer ikke alene VLOS |
Vi vurderer de angitte premissene, ikke pilotens helse eller synsdiagnose. En korrekt besvarelse trenger ingen medisinsk vurdering av brillebrukeren. Den identifiserer hvilken type kontakt og oversikt som er gitt.
Definisjonen handler om mer enn en prikk
VLOS innebærer kontinuerlig direkte visuell kontakt som lar fjernpiloten kontrollere flygebanen i forhold til andre luftfartøy, personer og hindringer for å unngå kollisjoner. Å se en prikk uten å kunne følge relevant plassering og retning er derfor ikke det samme som å ha hele den nødvendige oversikten.
Oppgaven bør ikke gjøres om til én universell rekkevidde i meter. Drone, lys, bakgrunn og situasjon kan gi forskjellige forhold. Et tall om radioens tekniske rekkevidde sier noe om signalforbindelsen, ikke at synsvilkåret er oppfylt.
I en fjerde variant opplyser skolearket at radiosignalet er godt, men direkte synskontakt mangler. Eleven velger «forbindelsen er god» som begrunnelse for å fortsette. Svaret gjelder feil kontroll. En fungerende radiosamband kan ikke alene oppheve vilkårene for den operative kategorien.
Observatøren har en avgrenset rolle
EASAs veiledning beskriver en observatør ved siden av fjernpiloten som skal bistå med direkte oversikt. Rollen brukes også i den angitte ordningen ved førstepersonsvisning, FPV. Det er ikke en kjede av personer som automatisk gjør flyging bak en hindring til ordinær VLOS fra pilotens sted.
Et eksempel med observatør må derfor gi opplysninger om plassering, kommunikasjon og ansvar. Hvis dette mangler, skal det ikke fylles inn som en praktisk antakelse. Fjernpilotens sikkerhetsansvar forsvinner heller ikke fordi en annen person har en oppgave.
Kikkertens hjelp er ikke en plan for utvidet flyging
Veiledningen omtaler særskilte nødsituasjoner der kikkert kan bistå en sikker håndtering. Et slikt unntak skal ikke brukes som grunnlag for å planlegge operasjonen utenfor den ordinære synsrammen. Denne guiden beskriver ingen nødmanøver eller praktisk bruk av hjelpemidler under en hendelse.
Det samme gjelder et zoomkamera: bedre bilde av bakken dokumenterer ikke at piloten kan vurdere alle relevante luftfartøy og hindringer gjennom kameraet. Les hvilket synssystem og hvilken operativ ordning oppgaven faktisk handler om.
Fem spørsmål før du svarer
- Er dronen direkte synlig i den beskrevne situasjonen?
- Er nødvendig kontinuerlig oversikt gitt, eller bare et kort funn av dronen?
- Er hjelpemiddelet synskorreksjon, rekkeviddeutvidelse eller et kamerabilde?
- Har oppgaven en dokumentert observatørordning, eller blir den bare antatt?
- Gjelder begrunnelsen synsvilkåret, radiosignalet eller en helt annen kontroll?
Se observatør og avstandsbedømmelse og pilotens, dronens og operasjonens vilkår. Læringsmålet er å begrunne hvorfor ett godt teknisk signal eller ett godt kamerabilde ikke alene dokumenterer direkte synskontakt.