Bremsekraft og vektforskyvning i MC-teorien
Samlet masse kan være lik selv om belastningen mellom for- og bakhjul endres i en fiktiv bremsesituasjon.
Ved bremsing kan belastningen mot veien fordeles annerledes mellom motorsykkelens hjul enn når farten er uendret. Det er derfor misvisende å anta at et fast forhold mellom hjulenes belastning gjelder i alle situasjoner. Teorien handler om krefter og forutsetninger, ikke en universell oppskrift for betjening av bremsene.
To fiktive kraftdiagrammer
En papirøvelse viser en motorsykkel på flat vei i to tilstander. I diagram A er farten uendret. I diagram B bremses den langs lengderetningen. Den samlede massen er den samme, men diagram B viser større belastning på forhjulet og mindre på bakhjulet.
Kandidaten sier at diagrammet må være feil fordi motorsykkel og personer veier like mye. Slutningen blander samlet tyngde med fordelingen av støtte- og bevegelseskreftene. I den beskrevne modellen kan hjulbelastningen endres uten at massen blir større eller mindre.
| Egenskap | A | B |
|---|---|---|
| Samlet masse | Uendret | Uendret |
| Fartsendring | Ingen i modellen | Oppgitt bremsing |
| Fordeling mellom hjul | Første fordeling | Mer belastning foran i caset |
| Praktisk bremseoppskrift | Kan ikke utledes | Kan ikke utledes |
Hva påvirker fordelingen?
Tyngdepunktets plassering, akselavstand og den oppgitte retardasjonen er relevante forhold i et forenklet diagram. Last og passasjer kan endre utgangspunktet. Derfor skal du ikke gjøre ett diagram eller ett prosenttall til en regel for alle motorsykler.
Statens vegvesens læreplan for A2 omfatter krefter ved bremsing, tyngdepunkt og bremsefordeling på ulike motorsykkeltyper. Det er en aktuell teori- og opplæringsramme. Guiden her gir en selvstendig forklaring med fiktive diagramforutsetninger, ikke kjøretøyspesifikke tall eller en praktisk øvelse.
Belastning og tilgjengelig grep er forskjellige begreper
Mer hjulbelastning kan være relevant for hvilke friksjonskrefter et dekk kan overføre under de oppgitte forholdene. Men veigrep avhenger også av underlag, dekk og situasjonen. Du kan ikke konkludere med at høyere belastning gir ubegrenset bremsing.
I en sving virker også andre kraftbehov. En teorioppgave som uttrykkelig gjelder rett fram, skal ikke automatisk brukes som svar på et kurvecase. Les modellens vilkår før du sammenligner krefter.
ABS fjerner ikke fysikken
Et førerstøttesystem kan ha en avgrenset funksjon. Det gjør ikke masse, fart og underlag uviktige. En påstand om at ABS alltid gjør bremselengden lik uansett last, mangler grunnlag i et slikt diagram.
ABS og kontroll i MC-teori gir bakgrunn for systemets rolle. Åpne MC-ressurser hjelper med bredere repetisjon.
En begrunnelse uten prosentoppskrift
Et presist svar kan si at den oppgitte bremsingen endrer hjulbelastningen, og at en fast fordeling fra uendret fart ikke kan antas. Det trenger ikke inneholde en bestemt prosentvis bruk av for- og bakbrems. Slike praktiske teknikker og tilpasninger hører til kjøretøyets dokumentasjon og kvalifisert opplæring.
Skill også hjulbelastning fra førerens håndkraft eller en kontrollspaks stilling. Disse er ikke samme størrelse. Et diagram med støttekrav i newton er ikke en måling av hvor hardt et håndtak skal brukes.
Endre last som kontrollspørsmål
La diagrammet i neste oppgave få en passasjer med oppgitt annen tyngdepunktsplassering. Forklar hvorfor grunnlaget må vurderes på nytt. Ikke skriv at mer baklast automatisk gjør det opprinnelige bremsemønsteret riktig.
Læringsmålet er å kunne følge en fysisk begrunnelse fra tilstand og forutsetninger til hjulenes belastning. Du skal kjenne hvilke opplysninger som mangler når et svaralternativ lover én fast regel. Papirforståelse av krefter er nyttig, men erstatter ikke praktisk sikkerhetsopplæring eller dokumentert bruk av en bestemt motorsykkel.