Regn reaksjonslengde og bremselengde hver for seg
Behold enhetene og forutsetningene gjennom hele regnestykket.
Stopplengden omfatter både veien bilen tilbakelegger før bremsingen begynner og veien under selve bremsingen. Derfor trenger du to deler i beregningen: reaksjonslengde pluss bremselengde. Ikke legg reaksjonstid i sekunder direkte sammen med en avstand i meter.
Trygg Trafikks forklaring av fartens virkninger viser forskjellen i fartsskalering. Ved samme reaksjonstid blir reaksjonslengden dobbelt så stor når farten dobles. I en forenklet bremsemodell med ellers like forhold blir bremselengden fire ganger så stor. Dette er en modell for forståelse, ikke en garanti for faktisk stoppavstand.
Et regneeksempel med oppgitte forutsetninger
Vi bruker en tenkt fart på 36 kilometer i timen, en reaksjonstid på 1,2 sekunder og en oppgitt bremselengde på ni meter. Bremselengden er et valgt øvelsestall, ikke en måling eller tabellverdi for din bil.
Først regner vi om farten: 36 delt på 3,6 gir ti meter per sekund. Reaksjonslengden blir ti ganger 1,2, altså tolv meter. Stopplengden blir tolv pluss ni, som er 21 meter.
| Modelltilfelle | Reaksjonslengde | Bremselengde | Stopplengde |
|---|---|---|---|
| Utgangspunkt | Tolv meter | Ni meter | 21 meter |
| Dobbel fart, samme reaksjonstid og bremseforhold | 24 meter | 36 meter | 60 meter |
| Dobbel fart og reaksjonstid på 1,8 sekunder | 36 meter | 36 meter | 72 meter |
Tabellen viser at totalen ikke får samme endringsfaktor som bare én av delene. Dobbel fart gir ikke automatisk dobbel stopplengde, og det er heller ikke riktig å firedoble hele totalen.
Øvelse med en feil fasit
En medstudent dobler 21 meter og skriver at stopplengden blir 42 meter når farten dobles. Hva mangler i begrunnelsen?
Bremselengden er skalert feil. Reaksjonsdelen dobles fra tolv til 24 meter. Bremsemodellen gir fire ganger ni, altså 36 meter. Summen blir 60 meter. Du må endre delene etter hver sin sammenheng før de legges sammen.
Glatt føre endrer bremsedelen
På is og snø er det bremselengden som vokser, ikke reaksjonslengden. Du reagerer like raskt, men dekkene har mye mindre friksjon å bremse med. I den enkle bremsemodellen er bremselengden omvendt proporsjonal med friksjonen: har veien en firedel av friksjonen på tørr asfalt, blir bremselengden fire ganger så lang.
Bruk samme utgangspunkt som over, 36 km/t og 1,2 sekunders reaksjonstid:
| Føre i modellen | Reaksjonslengde | Bremselengde | Stopplengde |
|---|---|---|---|
| Tørr asfalt | Tolv meter | Ni meter | 21 meter |
| Glatt, en firedel av friksjonen | Tolv meter | 36 meter | 48 meter |
Stopplengden øker fra 21 til 48 meter uten at du har kjørt én km/t fortere. Det er derfor oppgaver om vinterføre nesten alltid har lavere fart og større avstand som riktig svar.
To feller går igjen. ABS hindrer at hjulene låser seg, slik at du kan styre mens du bremser, men det gjør ikke bremselengden på is kort. Og vinterdekk gir bedre grep enn sommerdekk, men gjør ikke isen til tørr asfalt. Svar som bygger på at utstyret fjerner behovet for fartstilpasning, er feil. Mer om dekkene står i vinterdekk, kjetting og mønsterdybde.
Våt vei og vannplaning
Også på våt asfalt blir bremselengden lengre, og de første minuttene med regn etter en tørr periode er ofte de glatteste, fordi støv og gummi på vegen blir til en tynn, glatt hinne. I spor i asfalten samler vannet seg. Kjører du fort nok, klarer ikke dekkmønsteret å presse vannet bort, og dekket løfter seg opp på en vannfilm. Det kalles vannplaning. Rattet blir plutselig lett, og bilen styrer og bremser nesten ikke.
Risikoen øker med farten, med dypere vann og med slitte dekk. Merker du vannplaning, slipper du gassen rolig, holder rattet rett og venter til dekkene får grep igjen. Brå bremsing eller kraftige rattutslag kan få bilen til å skjene når grepet kommer tilbake. Riktig svar på prøven er nesten alltid lavere fart når det står vann i sporene, og å kjøre ved siden av sporene der det er mulig.
Bremseteknikk som gir kortest mulig bremselengde
Regnestykket forutsetter at du faktisk bremser for fullt. I en nødsituasjon gjør mange det motsatte: de trår forsiktig, slipper opp og trår igjen. Med ABS er riktig teknikk å trå pedalen helt inn og holde den der til bilen står, samtidig som du styrer utenom hindringen. Pedalen kan vibrere og det kan dure. Det er ABS-systemet som arbeider, ikke en feil.
| Situasjon | Riktig teknikk | Typisk feilsvar |
|---|---|---|
| Nødbrems med ABS | Trå hardt og hold, styr der du vil | Pumpe på bremsen |
| Lang nedoverbakke | Lavere gir eller motorbrems, slik at bremsene ikke overopphetes | Bremse med pedalen hele veien ned |
| Kurve med glatt vei | Bremse ned før svingen, rulle jevnt gjennom | Bremse hardt midt i svingen |
| Vanlig stopp ved stopplinje | Tidlig, myk og jevn nedbremsing | Sen og brå bremsing |
Den som kjører bak deg, beregner også stopplengde. Tidlig og jevn bremsing gir bremselysene dine tid til å virke, mens en brå oppbremsing uten grunn øker sjansen for påkjøring bakfra. Bremser du hardt i tunnel, kø eller tåke, kan det være riktig å slå på nødblinken når bilen nesten står, så de bak forstår hva som skjer.
Etter kjøring gjennom dyp vannpytt eller i sørpe kan bremsene være våte og ta dårligere. Prøv dem forsiktig når det ikke er noen bak deg.
Tre steg som gjør regningen etterprøvbar
- Skriv enhetene. Noter fart, reaksjonstid og eventuell oppgitt bremselengde. Regn om kilometer i timen til meter per sekund når du beregner reaksjonslengde.
- Beregn delene separat. Vis mellomregningen og hvilken modell eller forutsetning du bruker for bremsing. Ikke la et avrundet svar skjule et feil begrep.
- Test en endring. Endre fart eller reaksjonstid og forklar hva som påvirkes. Hvis underlaget endres, kan du ikke beholde samme bremseforhold uten begrunnelse.
I virkeligheten påvirkes resultatet av blant annet førerens reaksjon, føre, bil og dekk. En nøyaktig skoleberegning er derfor ikke grunnlag for å planlegge kjøring akkurat på grensen. Ikke prøv å kontrollere regnestykket ved hard bremsing i vanlig trafikk.
Du kan gjøre øvelsen skriftlig, med kalkulator eller muntlig. Det viktige er at hver del kan forklares. Les fareskilt og risikotilpasning og sikkerhetskontroll av bilen for å sette modellen i sammenheng.
En annen nettside har en grundigere gjennomgang av reaksjonstid og bremselengde.