Trøtthet og konsentrasjon – farene ved å kjøre søvnig

Trøtthet virker som alkohol på reaksjon og vurdering. Lær varseltegnene, hva som faktisk hjelper, og hvordan kroppens begrensninger i syn og oppmerksomhet setter grenser for kjøringen.

Vegtrafikkloven § 21 sier at ingen må kjøre når de er i en slik tilstand at de ikke kan kjøre trygt, enten det skyldes rus, sykdom, at de er sliten eller trett, eller andre forhold. Trøtthet er altså ikke bare et råd om å ta pauser. Å kjøre når du er for trøtt, er et lovbrudd.

Hva trøtthet gjør med kjøringen

  • Reaksjonstiden blir lengre. Du oppdager bremselysene foran senere og bremser senere.
  • Oppmerksomheten snevres inn. Du ser rett fram og får mindre med deg av det som skjer på sidene og i speilene.
  • Vurderingene blir dårligere. Du tar sjanser du ellers ikke ville tatt, og legger ikke merke til at du kjører fortere.
  • Mikrosøvn er korte øyeblikk av søvn, ofte ett til noen få sekunder, som du selv ikke merker. I 80 km/t kjører bilen over 20 meter i sekundet uten fører.

Trøtthet gir mange eneulykker og møteulykker, ofte på rette, monotone strekninger og om natta eller tidlig om morgenen.

Varseltegnene

  1. Du gjesper ofte og øynene føles tunge.
  2. Du husker ikke de siste kilometerne.
  3. Du ligger ujevnt i feltet eller kjører over kantlinjen eller rumlefeltet.
  4. Du bommer på en avkjøring eller et skilt.
  5. Farten varierer uten at du har bestemt det.

Merker du ett av disse tegnene, er du allerede for trøtt. Da er det for sent å presse seg til neste by.

Hva som hjelper, og hva som ikke gjør det

Tiltak Virkning
Søvn natta før Det eneste som forebygger skikkelig
Stoppe og sove 15–20 minutter Hjelper en stund
Kaffe eller energidrikk Virker etter en stund og bare for en kort periode
Åpent vindu, høy musikk, kald luft Gir en følelse av å være våken i noen minutter, men fjerner ikke trøttheten
Pause med litt bevegelse hver annen time på lange turer Forebygger at trøttheten bygger seg opp

Eksempel: Du har jobbet kveldsvakt og skal kjøre to timer hjem etter midnatt. Etter en time merker du at du har vært over kantlinjen to ganger. Riktig svar er å kjøre inn på første trygge stopp, sove en stund og først kjøre videre når du er opplagt. Å skru på radioen og åpne vinduet gir bare en kort utsettelse.

Syn og reaksjon

Kroppen setter grenser for kjøringen også når du er opplagt.

Synet. Ved førerprøven blir synet ditt kontrollert, blant annet ved at du skal kunne lese et kjennemerke på 20 meters avstand. Du ser skarpt bare i en liten del av synsfeltet. Resten, det perifere synet, oppfatter bevegelse, men ikke detaljer. Derfor må du flytte blikket aktivt, særlig i kryss.

Mørket. Øynene trenger tid på å tilpasse seg når du kjører fra lys til mørke, for eksempel ut av en opplyst tunnel. Blir du blendet av møtende fjernlys, ser du dårlig i flere sekunder etterpå. Se mot høyre vegkant og senk farten. Mer om dette står i kjøring i mørket.

Reaksjonstid. En opplagt fører som er forberedt, reagerer på rundt ett sekund. Kommer faren uventet, eller er du distrahert, kan det ta to sekunder eller mer. Reaksjonstiden er ikke en fast egenskap ved deg, men noe som endrer seg med trøtthet, rus, medisiner og hva du har oppmerksomheten på.

Oppmerksomhet. Hjernen kan ikke følge med på trafikken og samtidig løse en krevende oppgave, som en vanskelig samtale eller en melding på telefonen. Du kan se rett på en syklist uten å oppfatte ham. Se mobilbruk og distraksjoner.

Medisiner

Mange medisiner, også noen du får uten resept, gir døsighet. Pakninger med en rød varseltrekant betyr at medisinen kan påvirke evnen til å kjøre. Les pakningsvedlegget og spør legen eller apoteket. Alkohol og andre rusmidler er forklart i alkohol, rus og kjøreferdighet.