Motstyring og blikkbruk på motorsykkel

I vanlig fart styres motorsykkelen ved å trykke på styret på den siden du skal svinge mot. Blikket bestemmer hvor trykket tar deg.

Over gangfart svinger du en motorsykkel ved motstyring: Du trykker styret fram på den siden du vil svinge mot. Trykk fram på høyre håndtak, og motorsykkelen krenger og svinger til høyre. Blikket bestemmer hvor du havner, fordi hendene ubevisst styrer mot det du ser på.

Hva som skjer når du trykker på styret

Det virker bakvendt, men følger av fysikken:

  1. Du trykker høyre håndtak fram. Forhjulet peker et øyeblikk litt til venstre.
  2. Hjulene kjører et lite stykke til venstre under deg, mens tyngdepunktet ditt fortsetter rett fram.
  3. Tyngdepunktet havner dermed til høyre for hjulene, og motorsykkelen faller over mot høyre. Den krenger.
  4. Når den krenger, svinger den til høyre. Forhjulet retter seg inn i svingen av seg selv.

Hele forløpet tar en brøkdel av et sekund, og de fleste som har syklet, har gjort det uten å vite det. På motorsykkel er det lurt å gjøre det bevisst, fordi du da kan styre presist og raskt.

Dosering

Du gjør Motorsykkelen gjør
Trykker lett på innsiden Krenger rolig og svinger slakt
Trykker hardere Krenger raskere og mer
Holder et jevnt, lett trykk Holder krengningen gjennom svingen
Trykker på den andre siden Retter seg opp

Mange tror at du svinger ved å legge kroppen inn i svingen. Kroppsvekten påvirker litt, men det er trykket på styret som gjør jobben. Med stive armer motvirker hendene hverandre, og motorsykkelen blir treg og upresis. Hold et løst grep og la albuene være bøyd.

I svært lav fart virker det ikke slik. Der styrer du direkte med styret, som på en sykkel i gangfart. Overgangen ligger omtrent der motorsykkelen begynner å holde seg oppreist av seg selv.

Unnastyring

En av de fem øvelsene på kjøreprøven er unnastyring: å komme rundt en hindring uten å bremse. Det er ren motstyring:

  1. Se på luka ved siden av hindringen, ikke på hindringen.
  2. Et kort, bestemt trykk på styret mot den siden du skal ut. Trykk på venstre håndtak for å gå til venstre.
  3. Et like bestemt trykk på motsatt side for å rette opp og komme tilbake i linja.
  4. Ikke bremse mens du styrer unna. Brems før eller etter, slik at alt grepet går til å endre retning.

Det siste punktet henger sammen med at bremsing og sving deler det samme grepet. Se bremsing i sving og nødbrems.

Blikkbruk

Du kjører dit du ser

Når noe skremmer deg, låser blikket seg på det. Ser du på grøftekanten, rekkverket eller bilen som kommer over midtlinja, kjører du mot det. Dette kalles målfiksering og står bak mange utforkjøringer.

Treningen består i å tvinge blikket bort fra faren og over på flukten ut: luka, utgangen av svingen, den frie delen av vegen.

Vri hodet

Før og gjennom en sving skal du vri hodet, ikke bare øynene, mot der svingen fører. Når hodet peker dit, følger skuldrene og hendene etter, og motstyringen blir naturlig. Haken peker mot utgangen av svingen før du er halvveis.

Langt, nært og bak

Et godt søkemønster veksler mellom:

  • langt fram, for å se hvordan vegen fortsetter
  • nært, for å se grus, hull, kumlokk og oljeflekker i sporet ditt
  • speilene, særlig før du bremser eller skifter plassering

Blir du stående for lenge med blikket nært, rekker du ikke planlegge. Ser du bare langt, oppdager du ikke gruset i svingen.

Øving på trygt område

  • Kjør i rundt 30–40 km/t på en tom, rett veg. Trykk lett fram på det ene håndtaket og kjenn at motorsykkelen går den veien.
  • Sett ut to markører og øv unnastyring med økende fart.
  • Kjør slalåm med jevn gass. Merk deg hvor lite styretrykk som trengs.

Typiske feil

  • Å prøve å svinge ved å lene kroppen og ikke trykke på styret.
  • Å holde for hardt i styret.
  • Å se på hindringen i en unnamanøver.
  • Å bremse og styre unna samtidig.

Hvordan du velger linje og fart inn i svingen, er neste steg, se svingteknikk og risikoforståelse. Sidevind og spor i vegen påvirker også hvor mye du må korrigere, se sidevind, sporvalg og veibane.