Turplan for snøscooter – vær, is og når du skal snu

De konkrete stegene i en turplan for snøscooter, hvordan du vurderer vær og is, og hvorfor du bestemmer snupunktet før du kjører.

De fleste problemer på snøscootertur kan forebygges før du starter motoren. En turplan handler om tre spørsmål: Hvordan blir været? Hvordan er isen og snøen der vi skal? Og når snur vi, uansett hvor langt vi har kommet?

Værvarselet

Hva du sjekker Hvorfor
Vindstyrke og retning Sterk vind gir snøfokk, nedsatt sikt og kraftig avkjøling
Temperatur og endring Mildvær svekker isen, kulde øker forfrysningsfaren
Nedbør og sikt Snøvær og tåke kan gi hvitt mørke
Utvikling gjennom dagen Et uvær som kommer om ettermiddagen, treffer deg på vei hjem

Fjellvær skifter raskt. Varselet for nærmeste bygd sier lite om forholdene på snaufjellet.

Isvett

Mange løyper krysser islagte vann og elver. Isen er aldri like tykk overalt.

  • Tynnest is finner du ved innløp og utløp av bekker og elver, ved sund, ved odder og der det er strøm.
  • Snø på isen isolerer, slik at isen under kan være tynnere enn på vann uten snø.
  • Mildvær og regn gjør isen svakere selv om den ser tykk ut.
  • Overvann (vann mellom snø og is) gjør at scooteren kan sette seg fast og fryse.
  • Langs land kan isen være svakere enn lenger ute, særlig der bekker renner inn eller isen har sprukket opp mot strandkanten.
  • Gamle spor viser bare at noen har kjørt der før. Isen kan ha endret seg siden.

Følg løypa over vannet, der kommunen eller løypelaget har vurdert isen. Kjør én og én, og hold avstand. Ha redningsutstyret, for eksempel isbrodder og kasteline, lett tilgjengelig på kroppen eller øverst i bagasjen, ikke nedpakket i pulken. Er du i tvil om isen, er det riktige valget å snu eller kjøre rundt. Les om situasjoner på isen i vannkryssing, islag og bare flekker.

Snø og skred

Sjekk snøforholdene og skredvarselet på Varsom hvis turen går i eller under bratt terreng. Se skredfare, terrengvalg og rute.

Lag planen

  1. Rute med kart, og en alternativ rute.
  2. Tidsplan med pauser, og et fast snutidspunkt.
  3. Drivstoff beregnet med reserve, se drivstoffplanlegging og reserverute.
  4. Utstyr for nødsituasjoner, kulde og reparasjon.
  5. Melding hjemme: hvem dere er, hvor dere skal, og når dere er tilbake.

Når skal du snu?

Bestem kriteriene før turen, slik at beslutningen ikke tas når alle er kalde og vil fram:

  • Sikten blir så dårlig at dere ikke kan se løypemerkene.
  • Vinden øker mer enn varselet sa.
  • Noen i gruppen fryser eller er slitne.
  • Klokka har passert snutidspunktet.

Det er alltid lettere å komme tilbake en annen dag enn å komme seg ut av en farlig situasjon.

Kjøring i dårlig sikt

Sikten kan forsvinne på minutter i fjellet. Snøfokk, tåke og flatt lys gjør at terrengformer, skavler og bratte kanter ikke lenger synes, også i et område du kjenner godt.

  • Fart: Kjør ikke fortere enn at du kan stoppe innenfor det du faktisk ser. Det kan bety gangfart.
  • Avstand i gruppa: Hold kontakt med den foran, men ikke så tett at du kjører inn i snøskyen den lager eller ikke rekker å stoppe hvis den stanser.
  • Orientering: Følg løypemerkingen, kartet og den planlagte ruten. Spor i snøen kan være fra hvem som helst, og de blåser igjen.
  • Mister du merkingen: Stopp, samle gruppa og finn tilbake til siste sikre punkt før du kjører videre.

Eksempel: Dere er en kilometer fra hytta når tåka kommer inn, og du ser ikke neste løypemerke. Det er fristende å kjøre på fordi målet er så nært. Riktig vurdering er å stoppe og orientere seg, fordi du ikke lenger kan se om terrenget foran er trygt. Kort avstand til målet gjør ikke usynlig terreng mindre farlig.

Typiske feil

  • Å bruke værvarselet for bygda til en tur på fjellet.
  • Å tro at isen er trygg fordi andre har kjørt der.
  • Å la være å bestemme snutidspunkt.