Strøm og tidevann i trange sund

Slik planlegger du passering av et strømsterkt sund, og hvorfor ankeret oppfører seg annerledes når strømmen snur.

I et trangt sund presses tidevannet gjennom en liten åpning, og strømmen kan bli sterkere enn båtens styrefart. Den tryggeste tiden å passere er rundt stillestrøm, når strømmen snur. Strøm oppgis etter retningen den går mot, mens vind oppgis etter retningen den kommer fra.

Hvorfor strømmen er sterkest i sundene

Tidevannet hever og senker havet to ganger i døgnet langs det meste av norskekysten. Bak et trangt sund ligger ofte en stor fjord eller poll som skal fylles og tømmes. Når vannstanden ute og inne er ulik, renner vannet gjennom sundet for å utligne forskjellen. Jo trangere sundet og jo større bassenget innenfor, desto sterkere strøm.

Strømmen er derfor ikke jevn gjennom døgnet:

  • sterkest midt mellom høyvann og lavvann
  • svakest rundt høyvann og lavvann, men stillestrømmen kommer ofte ikke på samme tidspunkt som høy- eller lavvann ved kysten utenfor
  • sterkere ved springflo (rundt fullmåne og nymåne) enn ved nippflo

Tidevannstabeller for norske havner finner du hos Kartverket. For de kjente strømstedene, som Saltstraumen, gir lokale tabeller og losbøker tidspunkt for stillestrøm.

Avdrift: når båten ikke går dit baugen peker

Kjører du på tvers av strømmen, setter strømmen deg sidelengs. Eksempel:

  • Båten går 6 knop gjennom vannet, rett nord.
  • Strømmen går mot øst med 2 knop.
  • Etter en halv time har du gått 3 nautiske mil nordover, men også drevet 1 nautisk mil østover.

Du må derfor styre litt opp mot strømmen for å holde kurslinjen. Hvordan du konstruerer dette i kartet, står i styrekurs og kurs over grunnen i et strømcase.

Med eller mot strømmen endres farten over grunnen: 6 knop mot 3 knops strøm gir bare 3 knop over grunnen. En sakte båt eller en seilbåt for motor kan bli stående nesten stille i et sund med sterk strøm, og da er det lite rom for motorstopp.

Vind mot strøm

Når vinden blåser mot strømretningen, blir bølgene kortere, brattere og kan brekke, selv om vinden ikke er sterk. Et sund som er rolig med vind og strøm samme vei, kan være farlig en time senere når strømmen snur. Planlegg passeringen slik at vind og strøm går samme vei, eller vent til stillestrøm.

Slik passerer du et strømsterkt sund

  1. Finn tidspunktet for stillestrøm, og regn med margin.
  2. Se på sundet fra avstand. Virvler, strømskavler og glatte felt viser hvor strømmen går.
  3. Hold motoren i gang med god fart. Strøm og virvler kan svinge båten brått.
  4. Hold deg til midten av løpet eller der kartet viser dypt vann. Bakevjer langs land kan sette båten mot skjær.
  5. Har sundet signalregler eller skiltet trafikk, følg dem. Etter norsk regel 41 skal maskindrevne fartøy varsle ankomst til et trangt farvann med ett langt støt på minst 10 sekunder fra cirka en halv nautisk mil.

Ankring der det går strøm

Et anker som holder i stille vann, kan løsne når strømmen snur og båten svinger 180 grader rundt det. Ankeret må da grave seg inn på nytt fra motsatt kant.

  • Gi ekstra kjetting eller tau når det er strøm, slik at trekket blir mer vannrett.
  • Regn med at båten svinger rundt ankeret, og at andre båter med annen type ankerline svinger annerledes.
  • Ta landmerker eller sett ankervakt på kartplotteren etter at ankeret har satt seg, og sjekk igjen etter strømskiftet.
  • Ikke ankre i selve sundet. Den norske regel 45 forbyr å ankre eller fortøye slik at du hindrer passasjen for andre, med mindre det er tvingende nødvendig.

Mer om ankerlengde og fortøyning står i ankring, fortøyning og fenderbruk. Om vind mot strøm og bølger, se vær, vind og bølgeforhold.

Feil som ofte går igjen

  • Å blande strømretning og vindretning. Nordlig vind kommer fra nord; nordgående strøm går mot nord.
  • Å anta at stillestrøm er samtidig med høyvann.
  • Å kjøre inn i et sund med akkurat nok fart til å komme gjennom i stille vann.