Jakttider og fredning – hvordan de fastsettes og hvor du finner dem
Fredning som utgangspunkt, den nasjonale jakttidsforskriften, lokale tilpasninger og hvorfor jakttid ikke alltid betyr at du kan felle.
Alt vilt er i utgangspunktet fredet. Jakt er bare lov når en lov eller forskrift åpner for det (viltressursloven § 10). Jakttidene fastsettes nasjonalt i forskrift om jakt- og fangsttider, som gjelder for flere jaktår av gangen og har en tabell over arter, områder og datoer. Sjekk alltid den gjeldende forskriften på Lovdata og eventuelle lokale regler før du drar ut.
Fredning er hovedregelen
Mange tenker på jakttid som et unntak fra en hovedregel om at jakt er lov. Det er omvendt. Alt vilt er fredet med mindre jakt uttrykkelig er åpnet. Det betyr:
- En art som ikke står i jakttidsforskriften, kan ikke jaktes.
- En art kan ha jakttid i ett fylke og være fredet i et annet.
- Utenfor jakttiden er arten fredet, selv om den er jaktbar ellers i året.
Fredning av en art kan også være vedtatt av andre grunner, for eksempel fordi bestanden er truet. Dverggås og fjellrev er eksempler på arter som er fredet fordi de er sjeldne.
Hvem som fastsetter jakttidene
| Nivå | Hva det bestemmer |
|---|---|
| Nasjonalt (forskrift om jakt- og fangsttider) | Hvilke arter som er jaktbare, med start- og sluttdato per art og område |
| Fylkeskommunen | Kan innskrenke jakttiden for elg og hjort innenfor rammer i forskriften |
| Kommunen | Åpner jakt på elg, hjort, rådyr og bever i lokal forskrift; kan utvide beverjakta noe ved vanskelige isforhold |
| Statsforvalteren | Kan åpne for tidligere jakt på enkelte gåsearter i bestemte områder |
| Villreinnemnda | Kan utvide villreinjakta noe i oktober |
| Rovviltnemnd eller Miljødirektoratet | Fastsetter kvoter for gaupe, jerv, bjørn og ulv |
Jakttidsforskriften fastsettes etter en offentlig høring der forskere, organisasjoner og forvaltningen gir innspill. Forslagene bygger på hvordan bestandene utvikler seg, når artene hekker og får unger, og internasjonale forpliktelser for trekkfugl.
Hvorfor jakttidene er som de er
Jakttidene legges utenom periodene der dyrene er mest sårbare:
- Hekketid og yngletid: Jakt om våren og forsommeren ville gitt unger uten foreldre. Derfor ligger de fleste jakttidene fra sensommeren og utover høsten og vinteren.
- Trekk: For trekkfugl må jakttidene samsvare med avtaler med andre land langs trekkruten.
- Bestand: Når en bestand går ned, kan jakttiden kortes ned eller arten fredes.
Jakttid er ikke det samme som lov til å felle
At det er jakttid, betyr ikke alltid at du kan skyte. Du trenger i tillegg:
- Jaktrett i området (grunneiers tillatelse eller jaktkort).
- Betalt jegeravgift for jaktåret.
- For elg, hjort og rådyr: en fellingstillatelse eller plass i et vald med tildelt kvote. Mange kommuner har bare åpnet jakt på disse artene i deler av kommunen.
- For store rovdyr: en kvote som ikke er fylt opp, og der det gjelder, registrering for lisensfelling.
- For storvilt med rifle: bestått skyteprøve samme jaktår.
Lokale særregler
Jakttidsforskriften har også bestemmelser som bare gjelder enkelte steder, for eksempel at elgjakt ikke er lov i helgene i deler av Oslomarka, og at snarefangst av rype bare er lov i kommuner som står oppført. Slike regler finner du ved å lese hele forskriften, ikke bare tabellen.
Slik sjekker du jakttiden
- Les forskrift om jakt- og fangsttider på Lovdata. Se både tabellen og bestemmelsene om lokale tilpasninger.
- For hjortevilt: sjekk om kommunen har åpnet jakt og hvilke vilkår som gjelder for ditt vald.
- For rovvilt: sjekk om det er satt kvote i regionen, og om den fortsatt er åpen.
- Les vilkårene i jaktkortet. Grunneieren kan ha kortere jakttid enn forskriften.
Jakttider er et typisk tema der du må kunne prinsippet på prøven, ikke pugge datoer. Hvorfor kvoter for rovvilt settes annerledes enn for annen jakt, står i rovvilt og forvaltning. Hvordan du skiller jaktbare og fredede arter i felt, står i artskunnskap og jaktformer.