Artskunnskap og jaktformer

Artskunnskap for felt og prøve, med kjennetegn som avgjør om du kan skyte, og en oversikt over de vanligste jaktformene i Norge.

Før du skyter, må du vite art, kjønn og alder på dyret, fordi jakttid, kvote og fellingstillatelse ofte gjelder bare én av delene. Artskunnskap handler derfor om de kjennetegnene som avgjør om skuddet er lovlig, ikke om å kunne alt om biologien. Hvilken jaktform du bruker, henger sammen med arten, terrenget og hva loven tillater.

Kjønn og alder på hjortevilt

Fellingstillatelser for elg og hjort er ofte delt inn i kategorier som kalv, ungdyr, voksen hunndyr og voksen hanndyr. Du må kunne skille dem på avstand.

Art Hanndyr Hunndyr Kalv/kje
Elg Okse: gevir (fra høsten), kraftig hals, ofte mørkere Ku: uten gevir, lys flekk (vulva-flekk) under halen Liten, kort snute, ofte tett ved kua
Hjort Bukk: gevir med flere tagger, tykk hals i brunsten Kolle: slankere hals, uten gevir Kalv: kort hode, følger kolla
Rådyr Bukk: korte, små gevir (kan felle dem om vinteren) Geit: om vinteren en «hårdusk» ved kjønnsåpningen Kje: lite, kort hode

Vanlige feller i felt:

  • Ungokse uten synlig gevir kan ligne en ku. En ungokse med små, enkle spisser er lett å feilbedømme i tett skog.
  • En ku uten kalv kan ha en kalv like bak i krattet. Se etter i lengre tid før du skyter kua.
  • Kalven skal skytes før mora når de går sammen. Feller du mora, står kalven alene.

Forveksling med fredede arter

Mange fuglearter ligner hverandre, og flere nære slektninger av jaktbare arter er fredet.

  • Gjess: Grågås er jaktbar, men dverggås er kritisk truet og fredet. Den ligner andre grå gjess, særlig i flukt. Er du ikke sikker, skyter du ikke.
  • Ender: Hunnene av mange andearter er brunspraglete og ligner hverandre. Lær deg vingespeilet, nebbet og flukten.
  • Rype og skogsfugl: Lirype og fjellrype er begge jaktbare, men jakttider og dagskvoter kan variere. Orrfugl og storfugl har egne jakttider, og grunneieren kan ha egne regler for hvilke kjønn som kan skytes.
  • Rovfugler: Alle rovfugler og ugler er fredet. En musvåk i flukt over et hogstfelt er ikke vilt.

Pattedyr du må kunne skille

  • Rødrev og fjellrev: Fjellreven er fredet og truet. Den er mindre, har kortere snute og ører, og er hvit om vinteren eller blåaktig grå.
  • Hare: Snøhare er den vanlige jaktbare haren. Sørøst i landet finnes også sørhare, som er større, har lengre ører og ikke blir hvit om vinteren.
  • Mår, mink og røyskatt er jaktbare. Oter er fredet og lever i samme miljø som mink, men er mye større.

Jaktformer

Jaktform Hvordan Typiske arter
Postjakt Jegere står på faste poster; dyr kommer forbi Elg, hjort, rådyr
Drivjakt med lavbeint hund Hund driver dyret sakte mot postene Rådyr, hjort, elg (hund maks 41 cm)
Løshundjakt Hunden finner og stiller dyret i los Elg
Bandhundjakt Hunden går i bånd og vinder dyret Elg
Smyg- og pürschjakt Jegeren beveger seg stille mot vinden Hjort, rådyr
Fuglehundjakt Stående fuglehund markerer fugl Rype, skogsfugl
Harejakt med støver Hunden driver haren i en ring mot jegeren Hare, rev
Trekk- og lokkejakt Jegeren venter der fugl trekker, gjerne med lokkefugler Ender, gjess, due
Åtejakt Jegeren venter ved åte, ofte om kvelden og vinteren Rødrev, villsvin

Valg av jaktform påvirker sikkerheten. På postjakt og drivjakt er det mange folk i samme område, og organiseringen avgjør. På smygjakt og fuglehundjakt er du ofte alene eller to, men du beveger deg, og det krever konstant vurdering av bakgrunnen.

Slik bygger du artskunnskap

  • Gå ut med kikkert utenfor jakttiden og se på dyrene i ro.
  • Bruk bilder av hunner og ungfugler, ikke bare praktfulle hanner i hekkedrakt.
  • Lær ett kjennetegn som avgjør, for eksempel vingespeil, nebbfarge eller halefarge, i stedet for ti som bare er «typiske».

Store rovdyr og deres spor står i rovvilt og forvaltning. Hvordan du skal identifisere dyr i dårlig lys, står i jakt i mørke og identifisering. Når artene kan jaktes, står i jakttider og fredning.