Viltsykdommer og parasitter jegere bør kjenne
Fra skrantesyke hos hjortevilt til trikiner i bjørn og villsvin, med tegn å se etter og hva du gjør med et dyr som virker sykt.
Jegere er ofte de første som ser tegn på sykdom i viltbestandene. Du bør kjenne igjen et dyr som oppfører seg unormalt, vite hvilke sykdommer som kan smitte til mennesker eller husdyr, og melde fra til Mattilsynet når du finner noe uvanlig. Følg også egne regler for prøvetaking der myndighetene har innført dem.
Sykdommer du bør kjenne
| Sykdom eller parasitt | Arter | Hvorfor den er viktig |
|---|---|---|
| Skrantesyke (CWD) | Hjortevilt: villrein, elg, hjort | Dødelig hjernesykdom som sprer seg mellom dyr. Påvist i Norge; egne regler gjelder i berørte soner. |
| Trikiner | Bjørn, villsvin, rev og andre rovdyr | Parasittlarver i muskulatur som kan gi alvorlig sykdom hos mennesker som spiser rått eller lite stekt kjøtt. |
| Harepest (tularemi) | Hare, smågnagere | Bakterie som smitter til mennesker gjennom kontakt med blod og organer. |
| Skabb | Rødrev, også gaupe | Midd som gir hårtap og skorper; smitter til hund. |
| Afrikansk svinepest | Villsvin | Har spredd seg i Europa. Et funn i Norge ville fått store følger for tamsvinholdet. |
| Fugleinfluensa | Ender, gjess, måker, rovfugl | Kan gi massedød hos fugl. Funn av flere døde fugler bør meldes. |
| Flått og hjortelusflue | Hjortevilt, også jegere og hunder | Flått kan overføre sykdom til mennesker og hund. |
Tegn på at et dyr er sykt
- Dyret er avmagret, med synlige ribbein eller hofteknoker, særlig om høsten når det burde være i godt hold.
- Det er lite sky, går i ring, sikler, har hengende hode eller sjangler.
- Pelsen er flekkete, med hårtap eller skorper.
- Indre organer har knuter, byller, uvanlig farge eller blærer når du tar ut innvollene.
Et sykt dyr kan felles hvis det er jakttid og du har lov til å skyte det. Er det ikke jakttid, eller dyret er av en fredet art, kontakter du kommunen eller politiet. Kommunen har ansvar for å sørge for ettersøk og avliving av sykt og skadet vilt (viltressursloven § 55).
Slik beskytter du deg selv
- Bruk hansker når du tar ut innvoller, særlig på hare, rev og villsvin.
- Unngå å få blod og kroppsvæsker i sår eller øyne.
- Gjennomstek kjøtt fra bjørn og villsvin. Mattilsynet anbefaler sterkt å få kjøttet undersøkt for trikiner, også når det skal spises privat.
- Ikke gi rått kjøtt eller innvoller fra rovdyr og villsvin til hunden.
- Sjekk deg selv og hunden for flått etter jaktdagen.
Skrantesyke og prøvetaking
Skrantesyke (Chronic Wasting Disease) smitter mellom hjortedyr gjennom urin, spytt og avføring og kan ligge lenge i jord og planter. Det finnes ingen behandling. I områder der sykdommen er påvist eller det er risiko for den, har myndighetene innført egne tiltak, som:
- pålagt prøvetaking av felte dyr, særlig hodet eller deler av det
- forbud mot å legge ut saltstein og åte som samler dyr
- egne regler for hvordan slakt, hoder og avfall flyttes ut av sonen
Reglene varierer mellom områder og endres når situasjonen endrer seg. Sjekk Mattilsynets regler for ditt jaktområde før sesongen.
Når du finner døde dyr
Melder du fra, hjelper du overvåkingen. Meld til Mattilsynet når du finner:
- flere døde fugler på samme sted
- døde villsvin
- hjortevilt eller rovdyr med uvanlige tegn på sykdom
Ikke flytt eller ta på kadaveret. Ta bilder og noter nøyaktig posisjon.
Etter viltressursloven § 51 tilhører fallvilt, altså dyr som dør av andre årsaker enn jakt, viltfondet, mens hjortevilt og villsvin tilfaller kommunen. Du kan ikke uten videre ta med deg et dødt dyr du finner.
Parasitter du ser ved utvoming
Ved utvomingen vil du ofte se parasitter som ikke er farlige for mennesker, men som kan gjøre deler av slaktet uegnet:
- Bendelmark-blærer i lever eller lunger: skjær bort og kast de angrepne organene.
- Leverikter i lever hos hjortevilt: kast leveren.
- Hudbrems hos rein: gir hull i skinnet, men kjøttet kan brukes.
Hvordan du håndterer slaktet hygienisk, står i viltbehandling og mattrygghet. Om å kjenne igjen artene, se artskunnskap og jaktformer.