Viltkamera: hva som er lov, og hvordan du setter det opp riktig
Når viltkamera er lovlig, hvor det kan stå, hvem du må spørre, hva du gjør med bilder av mennesker, og hvordan temaet hører hjemme i jegerprøven.
Viltkamera er lov når hensikten utelukkende er å ta bilder av dyr, og du har gjort effektive tiltak for å unngå at mennesker blir fotografert. Det betyr i praksis at kameraet bare skal stå der det er usannsynlig at folk ferdes, at grunneieren skal kontaktes først, og at bilder av mennesker skal slettes. Reglene kommer fra personvernregelverket, ikke fra jaktlovgivningen.
Reglene i korte trekk
| Spørsmål | Svar |
|---|---|
| Når er det lov? | Når formålet bare er å ta bilder av dyr, og du har hindret at mennesker fanges opp |
| Hvor kan kameraet stå? | Der det er usannsynlig at mennesker ferdes |
| Må jeg spørre grunneieren? | Ja. Grunneieren skal kontaktes før kameraet settes opp |
| Statskogs grunn? | Der må du søke om tillatelse |
| Skilt? | Kameraet bør skiltes, slik at folk ser at området er overvåket |
| Bilder av mennesker? | Skal slettes |
| Dele bilder av folk? | Opptak av personer kan vanligvis ikke publiseres uten samtykke |
Dette er Datatilsynets veiledning, som du finner under spesielle typer overvåking på Datatilsynets side om hvor kameraovervåking er lov.
Hvor kan kameraet stå?
Utmark i Norge er åpen for alle, og allemannsretten gjelder også der du har åte og saltstein. Derfor er plasseringen det viktigste valget.
| Plassering | Vurdering |
|---|---|
| Ved åteplass eller saltstein langt fra sti og vei | Egnet. Rett kameraet lavt og mot bakken foran åta |
| Ved et dyretråkk i tett skog | Egnet, hvis tråkket ikke også brukes av folk |
| Langs merket tursti, skiløype eller skogsbilvei | Ikke egnet. Her ferdes det mennesker |
| Ved bom, hytteinnkjøring eller parkeringsplass | Ikke viltovervåking. Dette er overvåking av mennesker |
| Mot naboens tomt eller jakttårn | Ikke egnet |
Tre grep gjør det mindre sannsynlig at mennesker kommer med:
- Lav vinkel. Monter kameraet i knehøyde og pek det nedover, slik at det fanger dyrekropper og ikke ansikter.
- Kort rekkevidde. Still følsomheten slik at kameraet utløses ved åta, ikke av bevegelse 30 meter unna.
- Bare stillbilder. Slå av video og lyd når du ikke trenger det.
Grunneier og jaktrett
Du har ikke rett til å sette opp utstyr på annen manns grunn selv om du har jaktkort der. Spør grunneieren, og avklar samtidig hvor lenge kameraet skal stå. Mange grunneiere og jaktlag har egne regler, og på Statskogs grunn er det søknadsplikt. Rammene for ferdsel og grunneierens rettigheter er forklart i allemannsrett, grunneier og ferdsel.
Merk kameraet med navn og telefonnummer. Da kan den som finner det, ta kontakt i stedet for å ta det ned.
Når det likevel kommer mennesker på bildene
Det skjer, selv med god plassering. Da gjelder dette:
- Slett bildet. Ikke lagre det «for sikkerhets skyld».
- Ikke del det. Heller ikke i jaktlagets gruppe, og heller ikke hvis du kjenner igjen personen.
- Vurder plasseringen. Kommer det folk på bildene flere ganger, står kameraet feil og må flyttes.
Kameraer som sender bilder til telefonen, endrer ikke reglene. De gjør bare at bildene havner flere steder, og da må de slettes flere steder.
Hva viltkamera kan og ikke kan brukes til
| Bruk | Vurdering |
|---|---|
| Følge med på hvilke dyr som bruker åta, og når | Vanlig og greit, innenfor reglene over |
| Bestandsoversikt for jaktlaget | Nyttig. Del dyrebildene, ikke bilder av folk |
| Finne ut hvem som går i terrenget ditt | Ikke lov. Det er overvåking av mennesker |
| Avsløre tyveri eller hærverk | Ikke viltkameraets formål. Kontakt politiet |
| Tilsyn med feller | Erstatter ikke uten videre tilsynsplikten. Se reglene for den enkelte felletypen |
Tilsyn med fangstredskap har egne regler, som er forklart i feller, fangst og regelverk og i guiden om tilsyn med fangstredskap.
Slik kommer temaet på jegerprøven
Viltkamera har ikke noen stor plass i pensum, men det passer i oppgaver om jegerens holdninger og forholdet til andre brukere av naturen. Oppgavene følger samme mønster som resten av prøven:
- Er det tvil om noe er lov, er det forsiktige svaret riktig.
- Hensynet til andre mennesker i utmarka går foran jegerens egen nytte.
- Grunneierens tillatelse er et eget vilkår, ved siden av jaktretten.
Et eksempel
Et jaktlag har åteplass for rev 400 meter fra nærmeste sti. Lederen setter opp et viltkamera med grunneierens samtykke. I januar blir det kjørt opp en skiløype som passerer 20 meter fra åta, og kameraet begynner å sende bilder av skiløpere.
Hva gjør laget? Bildene av skiløperne slettes. Kameraet står nå et sted der mennesker ferdes, og må flyttes eller tas ned så lenge løypa er i bruk. At plasseringen var god i høst, hjelper ikke: vurderingen gjelder forholdene slik de er nå.