Boligkjøp, boliglån og eierformer

De fleste i Norge eier boligen de bor i. Lær stegene fra finansieringsbevis til overtakelse, og hva fellesgjeld og felleskostnader betyr.

De fleste i Norge eier boligen sin. For å kjøpe trenger du som regel et boliglån fra banken og noe egenkapital, altså penger du har spart selv. Før du byr, må du forstå eierformen, fordi den påvirker både prisen, de månedlige kostnadene og hva du bestemmer over.

Lån og egenkapital

Banken vurderer om du tåler lånet. Den ser på inntekt, annen gjeld og hvor mye du har spart. Det finnes egne regler for boliglån fastsatt av staten, blant annet om:

  • hvor stor del av boligens verdi du kan låne,
  • hvor mye du kan låne sammenlignet med inntekten,
  • at du må tåle at renten stiger.

Kravene blir justert av Finansdepartementet fra tid til annen. Spør banken hva som gjelder nå.

Har du stabil inntekt, men ikke nok egenkapital, kan du søke startlån hos kommunen. Startlån er for dem som ikke får vanlig lån i banken, og kan gis sammen med et banklån.

Rente

  • Flytende rente følger renten i samfunnet og kan gå opp og ned.
  • Fast rente er lik i en avtalt periode, for eksempel fem år.

Når du har fått lån, får du et finansieringsbevis. Det viser megleren at du kan betale det du byr.

Eierformer

Eierform Hva du eier Typiske kjennetegn
Selveier boligen og ofte tomten, eller en seksjon i et sameie du bestemmer mest selv, betaler dokumentavgift ved kjøp
Borettslag en andel i et lag som eier hele bygningen fellesgjeld og felleskostnader, styret må godkjenne kjøperen
Aksjeleilighet aksjer i et selskap som eier bygget mindre vanlig, ligner borettslag

Fellesgjeld og felleskostnader

I et borettslag er prisen ofte delt i to: innskudd (det du betaler ved kjøpet) og din del av lagets fellesgjeld. Totalprisen er summen. Hver måned betaler du felleskostnader, som dekker renter og avdrag på fellesgjelden, forsikring av bygget og vedlikehold. Høy fellesgjeld kan gjøre en lav prisantydning dyr.

I et sameie betaler du også månedlige fellesutgifter, men vanligvis uten stor fellesgjeld.

Fra visning til overtakelse

  1. Les salgsoppgaven og tilstandsrapporten. Der står det om fukt, alder på bad og tak og andre kjente feil.
  2. Gå på visning. Se på vinduer, bad, ventilasjon og naboområdet.
  3. Gi bud via megleren. Et bud er bindende når selgeren har mottatt det. Du kan ikke angre hvis selgeren aksepterer innen akseptfristen.
  4. Kontrakt signeres, og du betaler egenkapitalen.
  5. Overtakelse: Du får nøklene når hele kjøpesummen er betalt, og eiendommen blir tinglyst på deg.

Byr du, må du være sikker på at du har råd. Mange gjør feil ved å by i en hektisk budrunde uten å ha regnet på fellesgjeld og felleskostnader.

Løpende kostnader som eier

  • renter og avdrag på lånet,
  • kommunale avgifter for vann, avløp og renovasjon,
  • eventuelt eiendomsskatt i kommunen,
  • forsikring og vedlikehold.

Som eier har du ansvar for vedlikehold selv. I borettslag og sameie deles ansvaret: Laget tar fellesarealer og fasade, du tar innsiden av leiligheten.

Eksempel

To leiligheter har samme prisantydning. Den ene er en selveierleilighet med lave fellesutgifter. Den andre ligger i et borettslag med stor fellesgjeld. Totalprisen for borettslagsleiligheten blir mye høyere, og felleskostnadene hver måned likeså. Den som bare ser på prisantydningen, kan gjøre et dårlig kjøp.

Les også om leie av bolig og husleieloven og budsjett og gjeld.