Demokrati og medborgerskap i Norge
Norge er et konstitusjonelt monarki med parlamentarisme. Lær hvem som vedtar lover, hvem som styrer, og hva det betyr å være medborger.
Norge er et demokrati og et konstitusjonelt monarki. Folket velger Stortinget, Stortinget vedtar lovene, regjeringen styrer landet så lenge Stortinget godtar den, og uavhengige domstoler dømmer. Kongen er statsoverhode, men har ikke politisk makt.
Grunnloven fra 1814
Grunnloven ble vedtatt på Eidsvoll 17. mai 1814. Derfor er 17. mai nasjonaldagen. Grunnloven er Norges øverste lov. Andre lover kan ikke stride mot den. Den er endret mange ganger, men det er vanskeligere å endre den enn en vanlig lov: Et forslag må fremmes i én stortingsperiode og vedtas med to tredjedels flertall i den neste, etter et valg.
Grunnloven inneholder blant annet:
- hvordan makten er fordelt,
- regler om valg og Stortinget,
- menneskerettigheter som ytringsfrihet, religionsfrihet, rett til liv og vern mot diskriminering.
Maktfordelingen
| Makt | Hvem | Hva de gjør |
|---|---|---|
| Lovgivende | Stortinget | vedtar lover og statsbudsjettet, kontrollerer regjeringen |
| Utøvende | regjeringen (formelt Kongen i statsråd) | styrer landet, legger fram lovforslag, leder departementene |
| Dømmende | domstolene | avgjør tvister og straffesaker etter lovene |
Poenget med å dele makten er at ingen skal få for mye makt alene. Hver gren kan kontrollere de andre.
Parlamentarisme
Parlamentarisme betyr at regjeringen må ha Stortingets tillit. Vedtar et flertall på Stortinget mistillit, må regjeringen eller statsråden gå av. En regjering kan derfor sitte selv om partiene bak den ikke har flertall alene. Det kalles en mindretallsregjering, og den må forhandle med andre partier for å få gjennom saker.
Statsministeren leder regjeringen. Hver statsråd leder et departement, for eksempel Justis- og beredskapsdepartementet.
Samene og nasjonale minoriteter
Samene er et urfolk i Norge. Grunnloven sier at staten skal legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle språket, kulturen og samfunnslivet sitt. Sametinget er samenes eget folkevalgte organ. Norge har også fem nasjonale minoriteter: jøder, kvener/norskfinner, skogfinner, rom og romani/tatere.
Medborgerskap: rettigheter og plikter
Å være medborger betyr å ha rettigheter, men også å ta del i fellesskapet.
Rettigheter (eksempler):
- si meningen din, også kritikk av myndighetene,
- tro på det du vil, eller ikke tro,
- organisere deg, demonstrere fredelig og stemme ved valg når du har stemmerett,
- få innsyn i offentlige dokumenter.
Plikter (eksempler):
- følge lovene,
- betale skatt,
- sørge for at barna får grunnskoleopplæring,
- møte som vitne i retten når du blir innkalt.
Mange rettigheter gjelder alle som bor i Norge. Noen, som stemmerett ved stortingsvalg, krever norsk statsborgerskap.
Demokrati er mer enn valg
Valg skjer hvert fjerde år, men demokratiet foregår hele tiden. Du kan skrive leserinnlegg, delta i høringer, være med i en organisasjon, kontakte politikere eller signere et innbyggerforslag i kommunen. Fri presse og et aktivt sivilsamfunn er like viktige som stemmeseddelen.
Eksempel
Regjeringen legger fram et forslag om endring i en lov. Forslaget går til Stortinget, som behandler det i en komité og deretter stemmer. Flertallet vil ha en annen løsning enn regjeringen. Stortinget bestemmer, fordi det er Stortinget som har den lovgivende makten.
Les videre om valg, partier og mediene, domstolene og rettssikkerheten og ytringsfrihet og religionsfrihet.