Klima, miljø og felles ansvar i Norge
Staten setter klimamål, kommunen henter avfallet, og du sorterer, panter og rydder etter deg. Slik deles ansvaret for miljøet.
Ansvaret for klima og miljø er delt. Staten vedtar lover og klimamål, kommunen henter avfall og planlegger arealbruk, og hver innbygger har plikt til å ikke forsøple og bør sortere avfall og ta vare på naturen.
Klimaendringer og internasjonale avtaler
Klimaendringer skyldes først og fremst utslipp av klimagasser, særlig CO₂ fra kull, olje og gass. Norge har sluttet seg til Parisavtalen, der landene har forpliktet seg til å kutte utslipp. Norge har også en egen klimalov som slår fast at landet skal ha klimamål og rapportere hvordan det går. Målene blir justert over tid, så les dem hos regjeringen hvis du trenger tallene.
Norge er et land med stor olje- og gasseksport, men det aller meste av strømmen kommer fra fornybar vannkraft. Mye av klimapolitikken handler derfor om transport, industri og hvordan inntektene fra olje og gass brukes.
Hva kommunen gjør
- henter husholdningsavfall og bestemmer hvordan det skal sorteres hos deg,
- driver gjenvinningsstasjoner der du leverer grovavfall, elektronikk og farlig avfall,
- lager arealplaner som avgjør hvor det kan bygges og hva som skal vernes,
- kan gi lokale regler om for eksempel båndtvang og bålbrenning.
Fordi reglene for sortering er lokale, kan de være forskjellige fra kommune til kommune. Se på kommunens nettside eller merkingen på søppeldunkene.
Det du selv har ansvar for
Sortering og farlig avfall
Vanlige fraksjoner er matavfall, papp og papir, plastemballasje, glass og metall, og restavfall. Farlig avfall som maling, batterier, lysrør og løsemidler skal ikke i restavfallet. Det leveres på gjenvinningsstasjonen eller i butikker som tar imot det. Elektriske produkter kan leveres gratis der slike varer selges.
Pant
Flasker og bokser med pantemerke leveres i panteautomaten i butikken. Du får igjen pantebeløpet. Panteordningen gjør at nesten alle flasker og bokser blir samlet inn.
Forsøpling
Det er forbudt å kaste søppel i naturen, på gaten eller i sjøen. Det står i forurensningsloven. Også sneiper, tyggegummi og hundeposer regnes som søppel.
Allemannsretten
Allemannsretten gir alle rett til å gå fritt i utmark, det vil si skog, fjell og strand som ikke er dyrket mark eller hage. Den står i friluftsloven og har noen viktige regler:
| Regel | Innhold |
|---|---|
| Ferdsel | du kan gå til fots i utmark hele året, men skal vise hensyn |
| Telting | minst 150 meter fra bebodde hus og hytter |
| Hvor lenge | ikke mer enn to døgn på samme sted uten eierens tillatelse, unntatt på høyfjellet og langt fra bebyggelse |
| Innmark | dyrket mark, hager og gårdsplasser er ikke åpne for fri ferdsel |
| Rydding | du tar med deg alt du kom med |
Bålforbud om sommeren
Fra 15. april til 15. september er det forbudt å gjøre opp ild i eller nær skog og annen utmark. Unntaket er når det åpenbart ikke kan føre til brann, for eksempel ved sjøen eller på snødekket mark, eller når kommunen har gitt tillatelse. Kommunen kan også innføre totalforbud i tørre perioder. Den som er usikker, bør la være.
Eksempel
En familie griller på et svaberg ved sjøen i juli, med vann på alle kanter. Det kan være lovlig, fordi brannfaren er svært liten. Den samme familien kan ikke tenne bål i en tørr granskog i august. Neste dag tar de med seg alt søppelet hjem, også engangsgrillen.
Les også om deltakelse i lokalsamfunnet og hva kommunen har ansvar for.