Media, kildekritikk og desinformasjon
Ikke alt som deles, er sant. Lær hvordan norsk presse er organisert, hvor du klager på en avis, og hvordan du sjekker en kilde.
Kildekritikk betyr å vurdere hvem som står bak en opplysning, og om den er til å stole på. Det er viktig fordi mye av det vi leser, kommer gjennom sosiale medier der ingen har kontrollert innholdet. Desinformasjon er falsk informasjon som spres med vilje for å lure eller splitte.
Redaktørstyrte medier
I aviser, på radio og TV og i nettaviser som NRK, lokalaviser og riksaviser, er det en redaktør som har ansvaret for det som publiseres. Det gir noen garantier:
- Journalistene skal sjekke opplysninger og bruke flere kilder.
- Eieren av mediet skal ikke styre det redaksjonelle innholdet. Det er redaktøren som bestemmer.
- Feil skal rettes så raskt som mulig.
Pressen følger et felles etisk regelverk, Vær Varsom-plakaten. Den sier blant annet at reklame og journalistikk skal holdes klart atskilt, og at den som blir angrepet med alvorlige beskyldninger, skal få svare i samme sak.
Mener du at et medium har brutt god presseskikk, kan du klage til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Det er gratis. Blir mediet felt, må det publisere avgjørelsen.
Sosiale medier er annerledes
På sosiale medier kan hvem som helst publisere. Ingen redaktør sjekker innholdet før det spres. Algoritmer viser deg mer av det du allerede har klikket på, og innlegg som vekker sinne eller frykt, blir ofte delt mest. Derfor kan en løgn nå langt før noen rekker å rette den.
| Spørsmål | Redaktørstyrt medium | Sosiale medier |
|---|---|---|
| Hvem har ansvaret | redaktøren | den som legger ut, og plattformen i begrensede tilfeller |
| Kontroll før publisering | ja | som regel nei |
| Klagemulighet | PFU og mediet selv | melde fra til plattformen |
Fem spørsmål før du tror eller deler
- Hvem står bak? Er det et kjent medium, en offentlig etat eller en anonym konto?
- Hvor kommer opplysningen fra? Viser saken til en kilde du kan sjekke selv?
- Når ble det publisert? Gamle saker deles ofte som om de var nye.
- Hvorfor er det laget? For å informere, selge noe eller skape sinne?
- Hva sier andre? Finner du det samme hos flere uavhengige kilder?
Bilder og video kan også være falske. Et ekte bilde kan være tatt et annet sted eller i en annen sammenheng. Med kunstig intelligens kan det lages bilder, lyd og video av personer som aldri har sagt eller gjort det som vises.
Desinformasjon, feilinformasjon og propaganda
- Feilinformasjon: noe som er feil, men spres uten vond vilje.
- Desinformasjon: falsk informasjon som spres bevisst.
- Propaganda: ensidig informasjon som skal få deg til å mene noe bestemt, ofte fra en stat eller en gruppe.
Desinformasjon brukes ofte rundt valg, kriser og konflikter. Målet kan være å skape mistillit til myndigheter, medier eller valgresultater.
Retten til informasjon
Alle har rett til å be om innsyn i dokumenter hos offentlige virksomheter etter offentleglova, med noen unntak som taushetsbelagte opplysninger. Journalister bruker denne retten mye, men den gjelder deg også. Fri presse og offentlighet gjør det mulig å kontrollere makten.
Eksempel
I en chattegruppe deles en melding om at «alle må registrere seg på en lenke for å beholde barnetrygden innen fredag». Meldingen har ingen avsender, haster og inneholder en lenke. Riktig reaksjon er å ikke trykke, men sjekke nav.no direkte. Det er et typisk tegn på svindel eller desinformasjon.
Les også om valgkamp og mediene og ytringsfrihet og grensene for den.