Religion, livssyn og ytringsfrihet
I Norge kan du tro hva du vil og si det meste, også det andre ikke liker. Se hvor grensene går, og hvordan staten forholder seg til tros- og livssynssamfunn.
I Norge har alle fri religionsutøvelse. Du kan tro på hva du vil, bytte religion eller ikke tro på noe. Ytringsfriheten gir deg rett til å si meningen din, også om religion. Begge frihetene står i Grunnloven, men ytringsfriheten har noen grenser, for eksempel mot trusler og hatefulle ytringer.
Staten og trossamfunnene
Grunnloven § 16 sier at alle innbyggere har fri religionsutøvelse. Den sier også at Den norske kirke er Norges folkekirke og støttes av staten, og at alle tros- og livssynssamfunn skal støttes på lik linje.
Det betyr i praksis:
- Den norske kirke er ikke lenger en statskirke, men er en selvstendig kirke med egne organer.
- Registrerte tros- og livssynssamfunn kan få tilskudd fra staten, for eksempel muslimske, katolske og jødiske menigheter og Human-Etisk Forbund.
- Et livssynssamfunn bygger på et livssyn uten religion, slik som humanismen.
Barn og tro
Foreldrene bestemmer om et barn skal være medlem av et trossamfunn. Barnet skal likevel bli hørt etter hvert som det blir eldre. Fra fylte 15 år kan ungdom selv melde seg inn i eller ut av tros- og livssynssamfunn.
I skolen har alle elever faget KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk). Faget skal undervise om religioner, ikke forkynne. Foreldre kan be om fritak fra aktiviteter de opplever som utøvelse av en annen religion, for eksempel å be en bønn.
Fri på egne høytider
Den som har en religion med andre helligdager enn de offisielle, har rett til fri inntil to dager hvert år i forbindelse med sine religiøse høytider. Det gjelder både arbeid og skole. En arbeidstaker må si fra minst 14 dager før, og arbeidsgiveren kan kreve at tiden arbeides inn.
Ytringsfrihet
Grunnloven § 100 begynner med «Ytringsfrihet bør finne sted». Begrunnelsen er at frie ytringer trengs for å finne sannheten, for demokratiet og for at hver enkelt skal kunne danne seg egne meninger.
Ytringsfriheten beskytter også ytringer som er ubehagelige, sårende eller provoserende. Det er lov å kritisere en religion, en politiker eller regjeringen. Norge har ikke lenger noen blasfemiparagraf.
Grensene for ytringsfriheten
| Ytring | Lov eller ikke |
|---|---|
| Kritikk av en religion eller en ideologi | lov |
| Karikaturer og satire | som regel lov |
| Hatefulle ytringer: å true eller forhåne noen på grunn av hudfarge, etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller funksjonsnedsettelse | straffbart |
| Trusler mot en person | straffbart |
| Å spre falske, skadelige påstander om en navngitt person | kan gi krav om erstatning |
| Å dele private bilder av andre uten samtykke | kan være straffbart |
Grensen går ofte mellom å kritisere en tro eller et syn og å angripe mennesker på grunn av hvem de er.
Ytringsfrihet gjelder overfor staten
Ytringsfriheten beskytter deg mot at staten straffer deg for meningene dine. Den gir ikke rett til å få et innlegg trykket i en avis eller til å si hva som helst på jobben uten konsekvenser. Redaktøren bestemmer hva som publiseres, og arbeidsgivere kan ha regler om lojalitet. Samtidig har arbeidstakere rett til å varsle om kritikkverdige forhold.
Eksempel
En person skriver på nett at en religion har skadelige ideer. Det er en lovlig ytring, selv om mange blir såret. En annen person skriver at alle tilhengere av samme religion bør jages ut av landet og kommer med skjellsord. Det kan være en straffbar hatefull ytring.
Les også om diskriminering på grunn av religion, høytider og tradisjoner og hvordan pressen er regulert.