Fartsskriver: nasjonal og internasjonal bruk gir ulike krav
En eldre fartsskriver kan fortsatt være tillatt ved visse nasjonale transporter, mens internasjonal transport krever nyere utstyr. Registrering og særunntak kan endre vurderingen.
En fartsskriver som har vært brukt på norske oppdrag, er ikke nødvendigvis riktig utstyr for neste tur over grensen. Transporttype, utstyrsversjon og registreringshistorikk må leses sammen. Å holde dem fra hverandre er nyttig i YSK-teori, fordi ett riktig felt ikke automatisk gjør resten riktig.
Statens vegvesens nåværende fartsskriveroversikt oppgir G2V2 eller nyere for internasjonal transport som omfattes av EU-reglene om kjøre- og hviletid. Overgangsreglene viser samtidig at enkelte eldre skrivere kan brukes nasjonalt, med et viktig unntak for en særskilt registreringsgruppe.
Lag et kjøretøykort med tre felt
| Felt | Eksempel på opplysning | Hvorfor det trengs |
|---|---|---|
| Planlagt bruk | Nasjonal eller internasjonal transport | Bruken kan utløse forskjellig utstyrskrav |
| Skriverens versjon | Analog, generasjon 1, G2V1 eller G2V2 | Kortnavnet må være konkret |
| Registreringshistorikk | Dato og eventuell særordning | Enkelte nasjonale kjøretøy hadde eget byttekrav |
| Kontrollhistorikk | Data for riktig periode | Dokumentasjon er et annet spørsmål enn utstyrsversjon |
Den særskilte gruppen gjelder kjøretøy registrert etter nasjonalt unntak fra 21. august 2023 til 31. januar 2024 med G2V1. Disse skulle bytte til G2V2 innen 18. august 2025 også ved bare nasjonal transport. Vegvesenet oppgir dessuten G2V2A for nyregistrering fra 24. desember 2025. Les derfor aktuell veiledning, ikke bare en gammel fristplakat.
Oppgave: samme lastebil, ny rute
Et fiktivt transportselskap har en lastebil med digital fartsskriver generasjon 1. Den er eldre enn særgruppen og brukes til kjøre- og hviletidsregulerte innenlandsoppdrag. Trafikklederen vil bruke den på en internasjonal tur i oktober 2026. Han viser til at bilen fungerte på gårsdagens norske oppdrag. Beviser dette at utstyret passer den nye turen?
Nei. Tidligere nasjonal bruk avgjør ikke kravet for internasjonal transport. For den oppgitte internasjonale bruken må riktig versjon avklares. At skriveren registrerer timer, er heller ikke bevis på at den oppfyller det aktuelle versjonskravet.
Lag en annen variant: bilen har G2V1 og ble registrert i november 2023 under det nasjonale unntaket. Nå er det feil å begrunne fortsatt bruk bare med at bilen ikke krysser grensen. Registreringshistorikken aktiverer særgruppens eget byttekrav.
En læringskontroll i fire trinn
- Skriv om transporten faktisk omfattes av kjøre- og hviletidsreglene.
- Noter utstyrsversjonen uten å bruke bare ordet «digital».
- Kontroller nasjonal eller internasjonal bruk og registreringshistorikk mot aktuell kilde.
- Hold kravet om kjøre- og hviletidsdata på en egen kontrollinje.
Be en medelev bytte bare feltet for transporttype på kjøretøykortet. Forklar hvorfor konklusjonen kan endres selv om selve bilen er den samme. Bytt deretter bare registreringsdatoen, og undersøk om særgruppen må vurderes.
Guiden dekker versjonsforståelse for regulert transport, ikke installasjon, teknisk godkjenning eller alle unntak for alle kjøretøy. Nye regler for lette kjøretøy må også undersøkes når det er relevant. Et kort i øvelsen er ikke en virkelig utstyrsgodkjenning.
Sett datoen for planlagt bruk tydelig øverst på kortet. En historisk opplysning om at utstyret var akseptert før en overgangsfrist, svarer ikke på spørsmålet etter fristen. Oppgaven må bruke reglene som gjelder når den nye transporten skal utføres.
RDNTs øvelse om 56 dager forklarer dokumentasjonsspørsmålet. Digital fartsskriver og sjåførkort gir videre begrepstrening.