Feriepenger når drosjesjåføren slutter

Skill opptjente feriepenger, allerede utbetalte beløp og tidligere lønnstrekk når en ansatt drosjesjåfør slutter før sommeren.

Når en ansatt drosjesjåfør slutter i april, er «feriepenger betales i juni» ikke et tilstrekkelig svar. Opphør av arbeidsforholdet har egne regler. Samtidig må du skille feriepenger fra tilbakebetaling av lønn som tidligere er trukket for ferie. Et prøvesvar som legger alt i én uspesifisert ekstrabetaling, kan blande både grunnlag og tidspunkt.

Ferieloven § 11 regulerer utbetaling ved opphør: opptjente feriepenger skal som hovedregel utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden. Den delen som ikke kan beregnes da, kan komme i det avsluttende lønnsoppgjøret. Arbeidsgivers vanlige sommermåned er derfor ikke eneste tidsregel.

Sara slutter før årets ferieutbetaling

I en fiktiv løyveoppgave slutter den ansatte sjåføren Sara 30. april. Oppgaven gir et ferdig, kontrollert feriepengegrunnlag på 240 000 kroner for 2025 og 80 000 for arbeidet i 2026. Ingen av feriepengene fra disse grunnlagene er allerede utbetalt. Sara omfattes i caset av en avklart sats på 10,2 prosent.

Beregningen for 2025 er 240 000 × 0,102 = 24 480 kroner. For 2026 gir det oppgitte grunnlaget 80 000 × 0,102 = 8 160. Til sammen er de oppgitte opptjente feriepengene 32 640. Du må ha med begge opptjeningsgrunnlag når alle forutsetningene er som beskrevet.

Dette er brutto beregnede beløp, ikke en beregning av hva Sara får i banken. Oppgaven gir ikke skattekort eller andre nødvendige opplysninger for et nettobeløp. Du skal derfor ikke velge en tilfeldig skatteprosent for å gjøre svaret mer komplett. Den relevante læringen er årskobling, opptjening og sluttoppgjørets regel.

Et beløp kan ha flere roller

OpplysningRolle i oppgaven
Grunnlag fra 2025Beregningsgrunnlag for eldre opptjening
Grunnlag fra 2026Ny opptjening frem til opphøret
Allerede betalte feriepengerMå avklares før en rest beregnes
Tidligere lønnstrekk for ferieEgen oppgjørspost ved relevant uavviklet ferie
Skattetrekk ved utbetalingEt annet regnestykke enn feriepengeopptjeningen

Arbeidstilsynets forklaring om feriepenger beskriver både grunnlag og situasjonen når arbeidstakeren slutter. Ikke alt som er betalt fra foretaket til sjåføren, inngår i feriepengegrunnlaget. Dokumenterte reiseutgifter og tidligere utbetalte feriepenger kan ikke bare legges til arbeidsvederlaget i et nytt grunnlag.

Lønnstrekk for ferie er ikke nye feriepenger

Lag en variant: foretaket har tidligere utbetalt feriepenger i en fast måned og trukket lønn for ferie som ennå ikke er avviklet når sjåføren slutter. Nå må også dette lønnstrekket avklares. Arbeidstilsynet forklarer at uavviklet ferie ikke gir en vilkårlig ekstra bonus; en relevant tilbakebetaling gjelder lønn som faktisk var trukket.

Derfor kan du ikke regne «antall ubrukte dager × en valgfri dagsats» og kalle hele beløpet feriepenger. Oppgaven må gi eller kreve avklaring av hvilket trekk som ble gjort, hvilken ferie det gjaldt og hva som allerede er avviklet. Ikke legg et nytt anslag oppå en ferdig beregnet rest uten underlag.

Kontroller svaralternativets forutsetninger

  1. Er sjåføren arbeidstaker, eller handler oppgaven om innehaveren i et ENK?
  2. Hvilke opptjeningsår og feriepengegrunnlag er oppgitt?
  3. Hva er den avklarte satsen for denne personen?
  4. Hvilke beløp er allerede utbetalt?
  5. Finnes relevant tidligere lønnstrekk for uavviklet ferie?
  6. Spør oppgaven etter opptjening, betalingsfrist eller nettoutbetaling?

Første spørsmål er viktig i drosjens virksomhetsspor. En innehaver som tar penger ut av eget enkeltpersonforetak, er ikke dermed en ansatt med identisk feriepengeoppgjør. Hovedcaset bruker en uttrykkelig ansatt for å holde dette skillet synlig.

To endringer som gir ny vurdering

Hvis Saras sats i oppgaven endres til en avtalt sats på 12 prosent, må beregningen endres; du kan ikke holde fast ved 10,2 fordi det var fasiten i første øvelse. Hvis deler av feriepengene allerede er betalt, må utbetalingshistorikken undersøkes før du kaller hele beløpet utestående.

Arbeidskontrakt, lønn og ferie gir begrepene. Roller i drosjevirksomheten forklarer hvorfor sjåfør, eier og arbeidsgiver ikke alltid er samme rettslige rolle.

Provisjonslønn trenger et faktisk grunnlag

Drosjens lønnsmodell kan gi flere typer vederlag. Hvis caset inneholder provisjon som følger personlig arbeidsinnsats, forklarer Arbeidstilsynet at dette kan inngå i feriepengeberegningen. Du skal dermed ikke utelate beløpet bare fordi det ikke heter fastlønn. Samtidig må du ikke bruke hele turinntekten som sjåførens lønn; kundens pris og arbeidstakerens vederlag er ulike størrelser.

Lag en variant med et ferdig bekreftet provisjonsgrunnlag og en separat utgiftsrefusjon. Oppgaven bør la deg forklare hvorfor de ikke automatisk behandles likt. Bruk dokumenterte felt fremfor å gjette et grunnlag fra netto bankbetaling eller fra drosjens samlede omsetning.