Drosjekalkyle: regn dekningsbidrag etter provisjon og turkostnader
En tur med høy pris er ikke nødvendigvis lønnsom. Regn på hva som står igjen etter de kostnadene turen faktisk utløser.
Dekningsbidraget er inntekten minus de variable kostnadene. Det er beløpet som er igjen til å dekke faste kostnader og eventuelt overskudd. En drosjekalkyle blir derfor misvisende hvis turprisen behandles som fortjeneste.
Når du øver til løyveeksamen, må du først finne hvilket inntektsgrunnlag oppgaven bruker, hva provisjonen beregnes av, og hvilke kostnader som er variable. Les betingelsene før du setter inn tall i en formel.
Et gjennomregnet eksempel
I dette forenklede eksemplet er alle beløp oppgitt uten MVA, og turinntekten er 500 kroner. Formidlingsprovisjonen er 10 prosent av den samme inntekten. Variable kostnader for turen er satt til 70 kroner. Dette er øvingstall, ikke satser for faktisk drosjedrift.
| Beregning | Beløp |
|---|---|
| Turinntekt | 500 |
| Provisjon: 500 × 10 % | −50 |
| Andre variable turkostnader | −70 |
| Dekningsbidrag | 380 |
Dekningsgraden er 380 delt på 500, altså 76 prosent. Det betyr ikke at overskuddet er 76 prosent. Faste kostnader er fortsatt ikke trukket fra.
Skill kostnader etter hvordan de oppstår
En fast kostnad er i modellen uendret innenfor det aktivitetsnivået og tidsrommet du ser på. En variabel kostnad endrer seg med aktiviteten. Hvilken kategori en kostnad tilhører, kan avhenge av avtalen og perspektivet.
For eksempel kan betaling til sjåfør være timebasert, turbasert eller sammensatt. Ikke anta at all lønn er fast eller variabel. En oppgave kan uttrykkelig angi hvordan du skal behandle den. Drivstoff eller strøm kan være turavhengig, men kostnaden må bygge på relevant forbruk og prisgrunnlag.
Ved faktisk drift må du også vurdere tomkjøring og tid uten betalende kunde. Ti minutter med passasjer er ikke nødvendigvis hele ressursbruken som turen utløser.
Hvor mange turer dekker de faste kostnadene?
Anta at faste kostnader i perioden er 38 000 kroner og gjennomsnittlig dekningsbidrag er 380 per tur. Da er det forenklede nullpunktet:
38 000 / 380 = 100 turer.
Forutsetningen er at dekningsbidraget per tur kan brukes som gjennomsnitt gjennom perioden, og at kapasiteten er tilstrekkelig. Hvis turmiksen endrer seg, eller flere turer krever ekstra bemanning, må kalkylen oppdateres.
Dette er økonomi for løyvehaver. Det må ikke blandes sammen med prøven for drosjesjåførkompetanse eller med selve kundedialogen. For sistnevnte, se prisopplysning, betaling og kvittering.
Tre øvingsoppgaver
1. Provisjonen øker til 15 prosent. Med samme inntekt og øvrige variable kostnader, hva blir dekningsbidraget?
Svar: Provisjonen blir 75 kroner. Dekningsbidraget er 500 − 75 − 70 = 355 kroner. Høyere omsetning er ikke nødvendig for at denne endringen skal påvirke marginen.
2. Turinntekten er 400, provisjonen 10 prosent og øvrige variable kostnader 60. Hva er dekningsgraden?
Svar: Dekningsbidraget er 400 − 40 − 60 = 300. Dekningsgraden er 300 / 400 = 75 prosent.
3. Faste kostnader er 31 000 og bidraget per tur 300. Hvor mange hele turer kreves i den forenklede modellen?
Svar: 31 000 / 300 = 103,33. Det trengs 104 hele turer for å dekke beløpet. Å runde ned gir for lite samlet bidrag.
Slik øver du videre
Bytt én forutsetning om gangen og forklar hvorfor svaret endrer seg. Hold deretter lønnsomhet atskilt fra betalingstidspunkt: en lønnsom periode kan fortsatt ha et likviditetsgap. Altinn om resultat- og likviditetsbudsjett forklarer dette skillet.
Kontroller fagområdene mot Statens vegvesens temaliste for drosjeløyveeksamen. Oppgavene her er egne øvingseksempler, ikke offisielle eksamensspørsmål.