Fartsgrenser og fartstilpasning – alt du trenger å vite til teoriprøven

Fartsgrensen er en øvre grense. Lær de generelle grensene, skiltene som endrer dem og regelen om at du må kunne stanse på strekningen du ser, med et regneeksempel fra en kurve.

Spørsmål om fart på teoriprøven har nesten alltid to lag. Det første er hvilken fartsgrense som gjelder. Det andre er hvilken fart som er forsvarlig akkurat nå, og der er svaret ofte lavere enn skiltet.

Grensene som gjelder uten skilt

Vegtrafikkloven § 6 gir de generelle fartsgrensene:

Område Generell fartsgrense
Tettbygd strøk 50 km/t
Utenfor tettbygd strøk 80 km/t

Hvor det tettbygde strøket begynner og slutter, er skiltet med eget skilt for tettbygd strøk. Skiltet forteller at 50 km/t gjelder når ikke annet er skiltet, og det forteller deg samtidig at du kan møte gående, syklister og kryss tett i tett.

Skilt som endrer grensen

  • Et fartsgrenseskilt gjelder fra skiltet og til et nytt fartsgrenseskilt eller et skilt som opphever grensen.
  • Fartsgrensesone gjelder i hele området, også i sidegatene, til du passerer skiltet for slutt på sonen. Det er vanlig med 30-sone i boligområder.
  • I gågate og gatetun er det ikke lov å kjøre fortere enn gangfart.
  • Et varselskilt med underskilt for anbefalt fart er ikke en fartsgrense, men et tydelig råd om at strekningen krever lavere fart.

På veier skiltet med fartsgrense over 80 km/t må kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500 kg og motorvogn med tilhenger likevel ikke kjøre fortere enn 80 km/t (trafikkreglene § 13 nr. 4). Det finnes unntak, blant annet for personbil med tilhenger der både bil og henger oppfyller særskilte krav. Har du ikke kontrollert at kombinasjonen din er omfattet, gjelder 80 km/t.

Fartstilpasning: grensen er et tak

Samme paragraf i vegtrafikkloven sier at farten skal avpasses etter sted, føre, sikt og trafikk, slik at det ikke oppstår fare. Trafikkreglene § 13 nr. 1 gjør det konkret: du må kunne stanse på den strekningen du har oversikt over, og foran enhver påregnelig hindring.

Regneeksempel: Du kjører på en landevei med fartsgrense 80 km/t. Foran deg er en skarp høyrekurve med fjellskjæring, og du ser rundt 60 meter fram.

  • I 80 km/t kjører du omtrent 22 meter i sekundet. Med en reaksjonstid på ett sekund er reaksjonslengden rundt 22 meter.
  • På tørr asfalt trenger en personbil i 80 km/t gjerne mellom 30 og 40 meter på å bremse. Stopplengden blir dermed rundt 55–60 meter.
  • Det er akkurat det du ser. En stillestående bil eller en elg rett bak kurven gir ingen margin, og på våt vei blir bremselengden lengre.

Riktig svar er derfor å senke farten før kurven, selv om skiltet tillater 80. Tallene er en modell; poenget er sammenhengen. Hvordan du regner stopplengden selv, står i reaksjonslengde og bremselengde.

Situasjoner som krever lavere fart

Situasjon Hvorfor
Barn ved vegen, stanset buss ved holdeplass Trafikkreglene krever særlig lav fart og om nødvendig stans straks
Mørke, regn, tåke Kortere sikt og lengre bremselengde
Glatt føre Bremselengden kan bli flere ganger lengre
Bakketopp og kurve Du ser kort, og andre ser deg sent
Tung last eller tilhenger Lengre bremselengde og mindre stabilitet i sving

Tre misforståelser

«Jeg kan kjøre litt over for å holde flyten.» Fartsgrensen gjelder også når du kjører forbi, og når trafikken rundt deg holder høyere fart.

«Lav fart er alltid tryggest.» Unødvendig lav fart på en vei der alle andre holder fartsgrensen, gir køer og risikable forbikjøringer. Vegtrafikkloven sier også at annen trafikk skal bli minst mulig hindret. Tilpass farten til forholdene, ikke til en tilfeldig verdi.

«Fartsgrensen opphører i neste kryss.» I Norge gjelder et fartsgrenseskilt til det kommer et nytt skilt som endrer eller opphever grensen.

Hvorfor fart øker skadene så mye, er forklart i risikoforståelse og ulykker.

En annen nettside har en grundigere gjennomgang av fartsgrensene.