45 teorispørsmål for bil med forklaringer

Prøv å begrunne svarene før du åpner fasiten. 45 originale øvingsspørsmål, ikke en offisiell prøve eller beståttvurdering.

Finn det du vil avklare

Teoriprøven for bil har 45 spørsmål. Du har 90 minutter og må ha minst 38 riktige, altså høyst 7 feil. Her får du 45 egne øvingsspørsmål med forklaringer, delt i fem temaer, som du kan bruke gratis og uten å registrere deg. Spørsmålene er laget av RDNT og er ikke de offisielle oppgavene fra Statens vegvesen.

Den offisielle prøven i tall

Spørsmål Teoriprøven klasse B
Hvor mange spørsmål? 45
Hvor lang tid? 90 minutter, altså to minutter per spørsmål i snitt
Hvor mange riktige må du ha? Minst 38
Hvor mange feil kan du ha? Høyst 7
Kan du endre svar? Ja, du kan gå fram og tilbake til tiden er ute
Når får du resultatet? På skjermen med en gang du har levert
Hvis du ikke består? Du må vente to uker før neste forsøk

Tallene er hentet fra Statens vegvesens side om gjennomføring av teoriprøven. Hva som gjelder for andre klasser, står i oversikten over feilgrenser på teoriprøven.

Slik bruker du de 45 spørsmålene

  1. Svar før du åpner fasiten. Si svaret høyt eller skriv det ned, med én setning om hvorfor.
  2. Merk tre typer svar: sikkert riktig, gjettet riktig og feil. De to siste skal repeteres.
  3. Ta ett tema om gangen første gang, og bland temaene når du går gjennom på nytt etter et par dager.
  4. Lag en ny variant av spørsmålene du bommet på ved å endre ett tall eller én opplysning.

Vil du ha svaralternativer og poengsum, kan du ta en kort interaktiv teoritest for bil. Hvordan du legger opp ukene fram mot prøven, er beskrevet i trinnene i føreropplæringen.

Fart, tid og reaksjon

1. Hva betyr 72 km/t i meter per sekund?

Del på 3,6: 72 / 3,6 = 20 meter per sekund. Omregningen gjør det mulig å beregne hvor langt bilen beveger seg i en oppgitt reaksjonstid.

2. Bilen kjører i 72 km/t. Reaksjonstiden er satt til ett sekund i oppgaven. Hva er reaksjonslengden?

20 m/s × 1 s = 20 meter. Dette er strekningen før bremsingen begynner i modellen, ikke hele stopplengden.

3. Hva blir reaksjonslengden i samme modell med to sekunders reaksjonstid?

20 m/s × 2 s = 40 meter. Ved uendret fart dobles reaksjonslengden når reaksjonstiden dobles.

4. Du kjører i 90 km/t og vil kjøre forbi en bil som holder 80 km/t. Hvor mye reduseres forbikjøringsstrekningen dersom bilen foran senker farten til 70 km/t?

Den halveres. Fartsforskjellen øker fra 10 til 20 km/t, så du bruker halvparten så lang tid på å komme forbi. Din egen fart er den samme, og halv tid gir da halv strekning. Regnestykket står lenger ned på siden.

5. En oppgave gir reaksjonslengde 15 meter og bremselengde 25 meter. Hva er stopplengden?

15 + 25 = 40 meter. Stopplengden omfatter både strekningen under reaksjonen og strekningen under bremsingen.

6. I en forenklet modell er bremselengden proporsjonal med farten i andre potens. Hva skjer når farten dobles?

Den modellerte bremselengden firedobles: 2² = 4. Forutsetningene om underlag, bremsevirkning og øvrige forhold må holdes like.

7. Hva skjer med bevegelsesenergien når samme bil øker farten fra 40 til 80 km/t?

Den blir fire ganger så stor, siden energien er proporsjonal med farten i andre potens. Dette sier ikke alene nøyaktig hvor bilen vil stanse på en bestemt vei.

8. Hvor langt kjører du på tre sekunder ved 90 km/t i en regneoppgave?

90 / 3,6 = 25 m/s. På tre sekunder blir avstanden 25 × 3 = 75 meter. Sekunder gir svært ulike avstander ved ulike hastigheter.

9. Kan farten alene gi en nøyaktig bremselengde på is?

Nei. Du trenger også forutsetninger om blant annet veggrep og bremsevirkning. En fast isfaktor eller et bestemt antall meter uten slike forutsetninger gir falsk presisjon.

Tegn, signal og samspill

10. Er blinklys før feltskifte et tegn eller et signal?

Det er tegn om en planlagt endring av plasseringen. Lyd- og lyssignal brukes til varsling. Skill mellom hensikten med handlingene.

11. Kan du skifte felt bare fordi du har blinket?

Nei. Du må fortsatt kontrollere trafikken og overholde vikeplikten ved feltskifte. Blinklyset veileder andre, men rydder ikke feltet.

12. Hvorfor må du vurdere tidspunktet for blinklyset?

Blinker du for tidlig før flere avkjørsler, kan andre tro at du skal inn den første. Gi informasjon som passer stedet og manøveren.

13. Kan du stole på at en annen bil svinger når den blinker?

Ikke på blinklyset alene. Se også på fart, plassering og det som faktisk skjer. Føreren kan ha glemt å slå av lyset eller ment en annen avkjørsel.

14. Er hornet egnet til å vise misnøye med en sen start på grønt lys?

Unødig eller hensynsløs bruk av lydsignal er forbudt. Utålmodighet er ikke i seg selv grunn til nødvendig farevarsling.

15. Hvilken særregel gjelder når buss gir tegn fra holdeplass på en 60-vei?

Kjørende har vikeplikt for bussen. Bussføreren skal samtidig unngå fare. Både vikeplikten og bussførerens ansvar må være med i vurderingen.

16. Gjelder den samme særregelen på en 70-vei når køen går i 40 km/t?

Nei. Særregelen er knyttet til fartsgrensen på 60 km/t eller lavere, ikke den aktuelle køfarten. Alle må fortsatt bidra til sikker ferdsel.

17. Du ser ikke lenger syklisten i speilet. Betyr det at området er fritt?

Nei. Personen kan ha flyttet seg til en blindsone. Skaff tilstrekkelig oversikt før du svinger eller flytter bilen.

18. Hva er forskjellen på et tegn fra en bilfører og anvisning fra politiet?

Bilførerens tegn forteller om en planlagt manøver. Politiets anvisning regulerer trafikken. Ikke bland ønsket om plass med en anvisning du skal følge.

Vikeplikt og oversikt

19. Hva betyr det å vise vikeplikt tydelig?

Reduser farten i god tid eller stans når det er nødvendig, slik at andre kan oppfatte at du vil vike. En sen bråstans gir dårligere informasjon.

20. Hvilken hovedregel om vikeplikt gjelder for kjøretøy fra høyre?

Kjørende har som hovedregel vikeplikt for kjøretøy fra høyre. Du må først undersøke om skilt, lys eller andre regler bestemmer noe annet.

21. Hva må du tenke på når du kommer ut fra en parkeringsplass?

Du har vikeplikt for annen trafikant. Ikke anta at høyreregelen gir deg fortrinn bare fordi du befinner deg til høyre for bilen på veien.

22. Du svinger til høyre mens en syklist skal rett fram på kjørebanen. Hvilken konflikt må du avklare?

Den som svinger har vikeplikt for syklende som skal rett fram på kjørebanen eller skulderen. Du må ha kontroll på syklistens plassering før du krysser banen.

23. Er all sykkeltrafikk regulert likt uansett hvor syklisten kommer fra?

Nei. Vikeplikten avhenger av situasjonen, blant annet kjørebanen, fortau, sykkelvei og utfart fra en eiendom. Les hvor syklisten befinner seg i oppgaven.

24. Du har forkjørsvei. Kan du slutte å følge med på sideveiene?

Nei. Du må fortsatt være oppmerksom på feil og farer. At andre har vikeplikt, er ikke en garanti for at de har sett deg.

25. En varebil skjuler fortauet ved et gangfelt. Hva er den viktige usikkerheten?

Du vet ikke om en person er på vei ut bak bilen. Tilpass tilnærmingen til det du ikke ser, slik at du kan reagere hvis noen dukker opp.

26. En ball ruller ut fra mellom parkerte biler. Hvorfor endrer det vurderingen?

Et barn kan komme etter. Reduser farten og vær forberedt på å stanse; ikke vent til du faktisk ser barnet før du tar muligheten alvorlig.

27. Hva må du avklare før du kjører forbi en syklist?

Om du har tilstrekkelig sikt, plass og sideavstand til å passere trygt uten konflikt med møtende trafikk. Vent når forholdene ikke gir nok margin.

Kjøretøy, last og fører

28. Er tillatt totalvekt og aktuell vekt det samme?

Nei. Tillatt totalvekt er en godkjent øvre grense. Aktuell vekt er hva kjøretøyet veier i situasjonen. Les hvilket begrep oppgaven gir og spør etter.

29. Tillatt totalvekt er 2 100 kg og egenvekt med fører 1 550 kg. Hva gjenstår til passasjerer og last i oppgaven?

2 100 − 1 550 = 550 kg. Føreren er allerede med i den oppgitte egenvekten, og skal ikke trekkes fra en gang til.

30. Bilen kan teknisk trekke en tilhenger. Beviser det at føreren har riktig førerkort?

Nei. Kjøretøyets tekniske grenser og førerens rettigheter er ulike kontroller. Du må kontrollere begge, i tillegg til tilhengerens egne grenser.

31. Kan bilen være for tung på én aksel selv om totalvekten er innenfor grensen?

Ja. Lastens plassering påvirker fordelingen mellom akslene. Det er ikke nok bare å kontrollere summen.

32. Er en løs bag ufarlig fordi den er lett?

Ikke nødvendigvis. Den kan flytte seg ved bremsing eller komme i veien for betjening. Plasser og sikre last slik at den ikke skaper fare.

33. Hva forteller et oppgitt mønsterdybdetall alene om bilens veggrep?

Det er bare én opplysning. Dekkets tilstand, egnethet, temperatur og underlag må også vurderes. Et enkelt tall er ikke en garanti for godt grep.

34. Hva er riktig om bilens karosseri?

Karosseriet er bygd for å beskytte dem som sitter i bilen. Sonene foran og bak skal deformeres og ta opp energi i en kollisjon, mens kupeen er et stivt sikkerhetsbur som skal holde formen. Rust eller dårlig reparerte skader i de bærende delene svekker denne beskyttelsen, også når bilen ser hel ut.

35. Hvorfor bør du ikke planlegge å håndtere søvnighet med bare å åpne vinduet?

Det løser ikke behovet for hvile. Stans på et trygt sted og sørg for tilstrekkelig hvile før videre kjøring. Ikke press deg til å fortsette for å holde planen.

36. En passasjer presser deg til å kjøre fortere. Hvem må ta beslutningen om kjøringen?

Du som fører må vurdere sikker gjennomføring. Kommuniser rolig og behold marginene; passasjerens utålmodighet endrer ikke forholdene på veien.

Prøveforståelse og egne svar

37. Hvor mange oppgaver og minutter har teoriprøven for klasse B?

45 oppgaver og 90 minutter, etter Statens vegvesens gjeldende oversikt. Formatet gjelder den offisielle prøven, ikke denne oppgavesamlingen.

38. Hvor mange riktige kreves på B-prøven?

Minst 38 av 45, altså høyst 7 feil. Bruk det nøyaktige antallet; 38 av 45 er omtrent 84,4 prosent, ikke nøyaktig 85 prosent.

39. Kan du endre svar på den offisielle teoriprøven før du leverer?

Ja. Statens vegvesen opplyser at du kan gå fram og tilbake og endre svarene før tiden går ut. Les likevel oppgaven nøye første gang.

40. Et spørsmål inneholder ordet «ikke». Hvorfor bør du stoppe opp?

Oppgaven kan be deg finne det uriktige alternativet. Avklar hva du skal velge før du vurderer innholdet i svarene.

41. Hvorfor er det utilstrekkelig å huske at alternativ C var riktig?

Rekkefølgen kan endres, og situasjonen kan ha andre vilkår neste gang. Du trenger en begrunnelse som forklarer hvorfor svaret passer.

42. Du får riktig svar rett etter å ha lest fasiten. Hva vet du om læringen?

Du vet at du kan gjenkjenne det akkurat nå. Prøv etter en pause og med endrede opplysninger før du antar at du kan bruke regelen selvstendig.

43. Hva bør en feillogg si om en vektoppgave?

Skriv hvilket begrep du blandet eller hvilken grense du glemte. «Jeg brukte tillatt i stedet for aktuell vekt» forteller mer enn «vekt var feil».

44. Kan riktig utregning gjøre et svar riktig når du brukte feil opplysning?

Nei. Valget av tall og enheter er en del av oppgaven. Kontroller hva spørsmålet faktisk ber om før du regner.

45. Gir 38 riktige i denne samlingen bevis på at du vil bestå hos Vegvesenet?

Nei. Dette er åpne læringsspørsmål med et avgrenset temautvalg. Bruk resultatet til å velge hva du vil lese videre, sammen med hele pensumet og kjøreopplæringen.

Gjennomregnet: forbikjøringsstrekningen i spørsmål 4

Spørsmålet om forbikjøring i 90 km/t går igjen i mange varianter. Det avgjørende tallet er fartsforskjellen, ikke farten din.

To veistrekninger som sammenligner forbikjøring i 90 km/t: 900 meter når bilen foran holder 80 km/t, og 450 meter når den holder 70 km/t

Anta at du må vinne 100 meter på bilen foran for å komme trygt forbi: avstanden du holder før du svinger ut, lengden på bilene og avstanden du trenger før du svinger inn igjen.

Bilen foran i 80 km/t Bilen foran i 70 km/t
Fartsforskjell 10 km/t = 2,8 m/s 20 km/t = 5,6 m/s
Tid for å vinne 100 meter 100 / 2,8 = 36 sekunder 100 / 5,6 = 18 sekunder
Din fart 90 km/t = 25 m/s 90 km/t = 25 m/s
Forbikjøringsstrekning 25 × 36 = 900 meter 25 × 18 = 450 meter

De 100 meterne er en forutsetning i eksempelet, og strekningen i meter endrer seg med den. Forholdet gjør det ikke: dobbel fartsforskjell gir halv tid og halv strekning. Derfor trenger du ikke regne ut meterne for å svare.

To ting å ta med seg til kjøringen: Du må ha fri sikt over hele strekningen pluss den strekningen en møtende bil rekker å kjøre på samme tid. Og du kan aldri regne med at bilen foran senker farten. En annen nettside har en trinnvis forklaring av reglene for forbikjøring og feltskifte; RDNTs egen gjennomgang finner du i forbikjøringsreglene.

Hva leser du videre?

Det du trenger Neste ressurs
Skille tegn fra signal og vikeplikt Signal og tegn forklart
Følge beregningen fra start til slutt Reaksjons- og stanselengde
Forstå hva vikeplikt betyr Vikeplikt og forkjørsrett
Kontrollere antall oppgaver og feil i ulike klasser Feilgrenser på teoriprøven

Velg én forklaring du ikke kunne gjengi med egne ord. Lag en ny situasjon der én opplysning er endret. Sjekk om du må endre konklusjonen, og hvorfor.

Kilder og forutsetninger

Regel- og prøveopplysninger er gjennomgått 13. november 2026 mot Statens vegvesens prøveoversikt, trafikkreglene, særlig §§ 3, 7, 8 og 14, Vegvesenets veiledning om buss og trikk og Lovdatas forklaring av hornbruk. Talloppgavene er forenklede modeller med uttrykkelige forutsetninger. De gir ikke en eksakt stopplengde for en bestemt bil og vei.