Trafikklys og lysregulering – signaler og regler til teoriprøven
Lyset avgjør om du kan kjøre, men ikke alltid hvem du må vike for. Lær rekkefølgen mellom politi, lys og skilt, og løs gult-lys-problemet med et regneeksempel.
Et lyskryss virker enkelt: rødt er stopp og grønt er kjør. Teoriprøven bruker lyskrysset til å teste de tilfellene der det ikke er så enkelt, for eksempel når lyset skifter mens du nærmer deg, når det blinker, eller når en politibetjent står i krysset.
Hvilken anvisning går foran?
Når flere anvisninger gjelder samtidig, er rekkefølgen fastsatt i trafikkreglene § 3:
- Politiet og andre med myndighet til å regulere trafikken, for eksempel ved veiarbeid.
- Trafikklyssignal. Lyset går også foran vikepliktskilt og forkjørsvei-skilt i samme kryss.
- Skilt og oppmerking.
- Trafikkreglene, for eksempel høyreregelen.
Er lysene slukket eller blinker gult, faller du ned til neste nivå: skiltene i krysset gjelder, og finnes det ingen, gjelder høyreregelen.
Hva lysene betyr
Betydningen av signalene står i skiltforskriften § 24:
- Rødt: Stans før stopplinjen. Er det ingen stopplinje, stans før signalet.
- Rødt og gult samtidig: Grønt kommer snart. Du skal fortsatt stå.
- Grønt: Du kan kjøre, men vikeplikten for gående, syklende og møtende gjelder fortsatt når du svinger.
- Gult alene: Rødt kommer. Du skal stanse, med mindre du er så nær at du ikke kan stanse uten fare.
- Blinkende gult: Vær særlig oppmerksom. Krysset er ikke regulert av lyset.
Høyresving på rødt er ikke tillatt i Norge.
Pilsignal og egne signaler
En grønn pil gir lov til å kjøre i pilens retning. Når et eget pilsignal viser grønt, er krysset som regel lagt opp slik at møtende og kryssende trafikk har rødt. Et fullt grønt lys uten pil gir ikke en slik garanti: Da kan møtende kjøre rett fram samtidig som du svinger.
Egne signaler for kollektivtrafikk, med hvite symboler i stedet for farget lys, gjelder bare trafikken i kollektivfeltet. Egne signaler for gående og syklende gjelder bare dem.
Gult lys: stoppe eller kjøre?
Gult lys tester om du kan vurdere stopplengden din. Regneeksempel: Du kjører i 50 km/t, omtrent 14 meter i sekundet. Med ett sekunds reaksjonstid og en jevn, kraftig nedbremsing på tørr asfalt trenger bilen grovt regnet 25–30 meter for å stanse.
| Avstand til stopplinjen når lyset blir gult | Vurdering |
|---|---|
| 60 meter | Du rekker godt å stanse. Stans |
| 30 meter | Du kan stanse med en kraftig, men kontrollert bremsing. Er det glatt eller har du en bil tett bak, kan det være forsvarlig å kjøre |
| 10 meter | Du kan ikke stanse uten fare. Kjør rolig gjennom |
Problemet oppstår når du kjører fortere enn forholdene tilsier. I 70 km/t er sonen der du verken rekker å stanse eller kommer over før rødt, mye lengre. Den beste løsningen er derfor å følge med på lyset tidlig. Har det vært grønt lenge når du nærmer deg, kan det skifte, og du slipper gassen i god tid.
Når lyset er ute av drift
Er alle lysene mørke, er krysset uregulert. Se etter skilt. Står det et vikepliktskilt eller forkjørsvei-skilt i krysset, er det det som gjelder. Er det ingen skilt, gjelder høyreregelen. Kjør med lav fart, fordi andre kan misforstå situasjonen.
Typiske prøvefeller
- Grønt lys og venstresving: Du har fortsatt vikeplikt for møtende trafikk.
- Grønt lys og gangfelt: Gående som krysser vegen du svinger inn i, kan ha grønt samtidig med deg.
- Gult lys som «siste sjanse»: Gult betyr stopp når du kan stanse trygt.
- Grønt lys inn i et fullt kryss: Kjør ikke inn i krysset hvis du ikke kommer ut på den andre siden. Du blir stående i veien for kryssende trafikk når lyset skifter.
- Politiet vinker deg fram mot rødt: Følg politiet.
Hvordan utrykningskjøretøy kan passere rødt lys, og hva du gjør når du står foran et rødt lys med blålys bak deg, står i fri vei for utrykningskjøretøy.