Retarder, motorbrems og driftsbrems – bremsestrategi for lastebil
Forskjellen på driftsbrems, motorbrems og retarder, hvorfor bremsene kan svikte av varme, og en fremgangsmåte for lange og bratte nedoverbakker.
En fullastet lastebil i en lang nedoverbakke har enorm bevegelsesenergi som må bli til varme et sted. Bruker du bare driftsbremsene (fotbremsen), blir de så varme at de mister virkning. Det kalles fading, og i verste fall har du nesten ingen brems igjen nederst i bakken. Løsningen er å la hjelpebremsene – motorbrems og retarder – ta det meste av jobben.
De tre bremsene
| Brems | Hvordan den virker | Brukes til |
|---|---|---|
| Driftsbrems | Bremser på alle hjul, også hengerens | Stopp og korte, kraftige nedbremsinger |
| Motorbrems (eksosbrems) | Motoren holder igjen | Jevn fartsregulering, særlig med høyt turtall |
| Retarder | Hydraulisk eller elektrisk brems på drivlinjen | Lange nedoverbakker, uten slitasje og varme i hjulbremsene |
Hjelpebremsene virker bare på drivhjulene og bremser ikke hengeren. De slites ikke og blir ikke svake av varme på samme måte.
Fremgangsmåte for lang nedoverbakke
- Velg gir før bakken. Et lavt gir gir høyere turtall og bedre motorbrems.
- Senk farten før toppen til den farten du vil holde nedover.
- Bruk retarderen for å holde farten. Mange biler har en funksjon som holder en innstilt fart nedover.
- Bruk driftsbremsen i korte, faste tak hvis farten øker for mye, ikke slepende hele tiden.
- Følg med på temperatur og varsellamper.
Glatt føre
På is og snø kan en kraftig retarder eller motorbrems låse drivhjulene, slik at bilen begynner å skli eller vogntoget knekker. Bruk lavere trinn på retarderen på glatt vei, og vær forsiktig med å skifte gir midt i en isete bakke. Se vinterkjøring med tunge kjøretøy.
Last, fart og bremselengde
Bremselengden øker med kvadratet av farten. Går du fra 40 til 80 km/t, blir bremselengden omtrent fire ganger så lang, ikke dobbelt. I et tungt vogntog skal bremsene i tillegg omdanne mye mer bevegelsesenergi til varme enn i en personbil, så den samme fartsøkningen koster mer.
| Forhold | Hva det gjør med stoppstrekningen |
|---|---|
| Full last | Mer energi å bremse ned; lengre strekning og varmere bremser |
| Nedoverbakke | Tyngdekraften jobber mot bremsene hele veien |
| Vått eller glatt føre | Mindre friksjon; ABS hindrer låste hjul, men gjør ikke strekningen kort |
| Last som kan forskyve seg | Vektoverføring fremover og fare for ustabilitet ved hard bremsing |
ABS hjelper deg å styre mens du bremser. Det er ikke en grunn til å holde kortere avstand. Når en oppgave viser kø i en nedoverbakke eller dårlig sikt med full last, er det gode svaret nesten alltid lavere fart tidligere og større luke, ikke en sterkere bremsing når faren er synlig. Hvordan lasten selv må sikres for å tåle bremsingen, står i last og bremselengde i lastsikringen.
Varme bremser og brann
Overopphetede bremser kan antenne fett og gummi rundt hjulet. Kjenner du brent lukt eller ser røyk fra hjulene etter en bakke, stopp på et trygt sted, ikke i en tunnel, og hold avstand. Les om tunnel og brannfare.
Økonomi og slitasje
God bruk av hjelpebremsene sparer bremseklosser og bremseskiver, og bidrar til jevn og økonomisk kjøring. Se økonomisk kjøring.
Typiske feil
- Å «slepe» driftsbremsen nedover hele bakken.
- Å tro at retarderen også bremser hengeren.
- Å bruke full retarder på is.