Kart, kompass, peiling og kartplotter
Sjøkartet, kompassets to feil, krysspeiling og kartplotteren som hjelpemiddel med papirkart som reserve.
I sjøkartet måler du distanse på breddegradsskalaen i kartets sidekant: ett bueminutt breddegrad er én nautisk mil (1 852 meter). Kurs du leser av i kartet, er rettvisende; før du kan styre etter den på kompasset, må du korrigere for misvisning og deviasjon.
Sjøkartet
Norske sjøkart utgis av Kartverket. Det du må kunne lese:
- Dybder i meter, regnet fra sjøkartnull. Det er lagt så lavt at det sjelden er mindre vann enn kartet viser, men ved lavt lufttrykk og ekstreme forhold kan det skje. Se sjøkartnull og vannstand.
- Dybdekurver som skiller grunnere og dypere områder, og tegn for skjær, grunner og vrak.
- Fyr og sjømerker, med lyskarakter og sektorer.
- Kompassrose med misvisningen på stedet.
- Målestokk. I 1:50 000 er 1 cm i kartet 500 meter i virkeligheten.
Distanse, fart og tid
Ta passeren mellom to punkter og flytt den til breddegradsskalaen på samme høyde som strekningen. Avstanden mellom breddeminuttene endrer seg nordover i kartet, mens lengdegradsskalaen nederst ikke kan brukes til distanse.
Én knop er én nautisk mil i timen. Eksempel: 9 nautiske mil i 15 knop tar 9 / 15 = 0,6 time = 36 minutter. Flere regneeksempler finner du i regneoppgavene med forklaring.
Kompassets to feil
| Feil | Årsak | Hvor du finner verdien |
|---|---|---|
| Misvisning | Den magnetiske nordpolen ligger ikke der den geografiske gjør | Kompassrosen i kartet, med årlig endring |
| Deviasjon | Båtens eget jern, motor og elektronikk påvirker kompasset | Båtens deviasjonstabell; varierer med kursen |
Regneregel: Fra kompass mot kart legger du til østlig og trekker fra vestlig feil. Fra kart mot kompass gjør du det motsatte.
Eksempel: Kompasskurs (KK) 090°, deviasjon 2° øst, misvisning 3° øst.
- Misvisende kurs (MK) = 090 + 2 = 092°
- Rettvisende kurs (RK) = 092 + 3 = 095°
Skal du andre veien, fra RK 095° til hva du styrer på kompasset, trekker du fra: 095 − 3 − 2 = 090°. Et eget regnecase med vestlig misvisning finner du i kompasskorreksjon.
Peiling og posisjon
En peiling er retningen fra deg til et kjent punkt, for eksempel et fyr. Korrigert til rettvisende tegner du den i kartet som en linje gjennom fyret. Du er et sted på den linjen, men én peiling gir ikke posisjonen.
Krysspeiling: Peil to kjente punkter. Der linjene krysser, er du. Best resultat gir punkter som ligger rundt 90° fra hverandre. Ligger de nesten på linje, blir krysningspunktet usikkert. Peiler du tre punkter, får du ofte en liten trekant; jo mindre trekant, desto bedre posisjon.
Andre måter å bekrefte posisjonen på:
- Overett: To merker som står i linje, gir en sikker posisjonslinje uten kompass.
- Dybde: Ekkoloddet sammenlignet med dybdekurvene i kartet.
- Bestikk: Ut fra kurs, fart og tid siden siste sikre posisjon kan du beregne hvor du er, men husk at strøm og vind flytter deg. Se beregnet posisjon.
Kartplotter, papirkart og backup
En kartplotter viser posisjonen fra satellittnavigasjon direkte i et elektronisk sjøkart. Den er et godt hjelpemiddel, men den har svakheter du må kjenne:
- Zoomnivået skjuler detaljer. Når du zoomer ut, forsvinner små skjær, merker og dybdetall. En rute som ser klar ut i oversikt, kan gå over en grunne.
- Overzoom gir falsk presisjon. Zoomer du lenger inn enn kartet er laget for, ser linjene skarpe ut, men nøyaktigheten er ikke bedre enn originalkartet.
- Automatisk ruteforslag tar ikke alltid hensyn til båtens dypgående, høyde under bruer eller lokale fartsgrenser.
- Kartdataene må oppdateres. Nye merker, endrede farleder og nye grunner kommer i oppdateringer.
- Kursen på skjermen er kurs over grunnen (COG), ikke retningen baugen peker. I strøm og sidevind er det forskjell. Se fart og kurs over grunnen.
Når skjermen slukner
Strømbrudd, vann i kontakter og forstyrrelser i satellittsignalet skjer. Derfor:
- Ha en reserve: papirkart over området, eller en telefon eller nettbrett med sjøkart og eget batteri.
- Noter posisjonen med jevne mellomrom, eller vit alltid hvilket merke du sist passerte.
- Kunne styre etter kompass. Har du rettvisende kurs til neste punkt, kan du korrigere den og styre etter magnetkompasset.
- Øv på papirkart en gang i blant, også når plotteren virker. Det er der du lærer å se terrenget, ikke bare båtsymbolet.
Mange båtførere bruker plotteren som hovedverktøy og papirkartet til planlegging hjemme. Det er en god arbeidsdeling, så lenge papirkartet faktisk er med i båten.
Typiske feil i kartoppgaver
- Måle distanse på lengdegradsskalaen.
- Legge til vestlig misvisning.
- Legge peilingslinjen på feil side av det peilte objektet. Du er på motsatt side av objektet i forhold til retningen du peilte.
- Stole på at en rute på plotteren er sjekket for dybde.
Les også sjømerker og farleder og kart og sjømerker for båtførerprøven.
Vil du lese mer om kompassfeilene, har en annen nettside en gjennomgang av misvisning og deviasjon.