Barnevern, foreldreansvar og barns rettigheter

Foreldre bestemmer mye, men ikke alt. Lær hva barneloven krever av foreldre, hvilke rettigheter barn har, og hvordan barnevernet arbeider.

Foreldreansvar betyr at foreldrene skal gi barnet omsorg og ta avgjørelser for det. Samtidig har barn egne rettigheter: De skal bli hørt, og all vold mot barn er forbudt, også som oppdragelse. Barnevernet skal hjelpe barn og familier når omsorgen hjemme ikke er god nok.

Hva foreldreansvaret innebærer

Etter barneloven skal foreldrene gi barnet omsorg og omtanke og ta avgjørelser om personlige forhold, for eksempel hvor barnet skal gå i barnehage, og om barnet skal ha medisinsk behandling. Foreldrene har som hovedregel foreldreansvaret sammen, også når de ikke bor sammen.

Foreldrene skal:

  • sørge for mat, klær, bolig og trygghet,
  • følge opp skole og helse,
  • forsørge barnet økonomisk, også den forelderen som ikke bor med barnet (barnebidrag).

Vold er forbudt, også «mild» vold

Barneloven forbyr all bruk av vold mot barn, også når det er ment som oppdragelse. Det omfatter ikke bare slag. Også å skremme barnet, true det eller behandle det på en hensynsløs måte er forbudt. En ørefik eller et klaps på rumpa er altså ulovlig i Norge.

Grensesetting er lov og nødvendig. Foreldre kan si nei, ta fra barnet telefonen eller bestemme leggetid. Det som ikke er lov, er å bruke vold eller frykt.

Barn skal bli hørt

Barn får mer å si etter hvert som de blir eldre:

Alder Rettighet
Fra barnet kan danne egne meninger skal få si sin mening i saker som gjelder det
7 år skal få informasjon og mulighet til å si hva det mener, for eksempel om hvor det skal bo
12 år meningen skal tillegges stor vekt
15 år bestemmer selv om valg av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreninger og trossamfunn
18 år myndig

Å bli hørt er ikke det samme som å bestemme. En sjuåring som ikke vil gå på skolen, må likevel gå.

Barnevernet

Barnevernstjenesten er en del av kommunen. Hovedregelen er at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alt barnevernet gjør.

Bekymringsmelding

Alle kan melde fra til barnevernet hvis de er bekymret for et barn. Ansatte i barnehage, skole, helsetjeneste og andre offentlige tjenester har plikt til å melde fra ved alvorlig bekymring, for eksempel mistanke om vold eller alvorlig omsorgssvikt. Barnevernet skal da undersøke saken.

Hjelpetiltak

De fleste barnevernssaker ender med hjelpetiltak mens barnet bor hjemme. Det kan være foreldreveiledning, støttekontakt, plass i barnehage eller besøkshjem. Hjelpetiltak er som regel frivillige, men i noen saker kan de pålegges.

Omsorgsovertakelse

Å flytte et barn ut av hjemmet mot foreldrenes vilje er det mest inngripende barnevernet kan gjøre. Det kan bare skje når mindre inngripende tiltak ikke er nok. Avgjørelsen tas av barneverns- og helsenemnda, ikke av barnevernstjenesten alene. Foreldrene har rett til advokat, og vedtaket kan bringes inn for tingretten. I akutte situasjoner kan barnevernet gjøre et midlertidig vedtak som nemnda deretter må vurdere.

Barnets egen stemme i barnevernet

Barnet har rett til å si sin mening til barnevernet, og kan snakke med barnevernet uten at foreldrene har samtykket. Barnet kan også ha med seg en person det stoler på.

Eksempel

En lærer ser at en elev ofte har blåmerker og sier hun er redd for å gå hjem. Læreren skal ikke etterforske saken selv eller konfrontere foreldrene, men melde fra til barnevernstjenesten. Barnevernet undersøker, og i denne saken ender det med at familien får veiledning og tett oppfølging.

Les også om skole og barnehage, familieliv og samlivsbrudd og domstolene og rettssikkerhet.