Valg, politiske partier og mediene

Partiene setter opp listene, velgerne avgjør, og mediene gransker. Lær hvordan stemmer blir til mandater og regjeringer.

I Norge velger vi partier, ikke en president. Partiene lager programmer og kandidatlister, velgerne stemmer, og antall stemmer avgjør hvor mange plasser hvert parti får på Stortinget. Mediene gir velgerne informasjon og gransker partiene underveis.

Hva et politisk parti gjør

Et politisk parti er en organisasjon av folk som er enige om hvordan samfunnet bør styres. Partiene:

  • skriver et partiprogram med det de vil gjennomføre,
  • velger kandidater gjennom nominasjon, der medlemmene bestemmer rekkefølgen på listen,
  • driver valgkamp med stands, debatter og annonser,
  • samarbeider med andre partier etter valget for å danne flertall.

Alle kan melde seg inn i et parti. Partiene får partistøtte fra staten, og mye av den fordeles etter hvor mange stemmer de fikk ved forrige valg. Partiene må også opplyse om større gaver de har fått.

Fra stemmer til mandater

Stortinget har 169 representanter. De velges for fire år om gangen, og stortingsvalg holdes i september.

Begrep Forklaring
Valgdistrikt landet er delt i 19 valgdistrikter, og hvert distrikt velger sine egne representanter
Distriktsmandat 150 av plassene fordeles i valgdistriktene etter stemmene der
Utjevningsmandat 19 plasser, ett per distrikt, som gjør at fordelingen samlet blir mer rettferdig
Sperregrense et parti må ha minst 4 prosent av stemmene i hele landet for å være med i fordelingen av utjevningsmandater

Et parti under sperregrensen kan likevel få distriktsmandater hvis det står sterkt i ett distrikt. Det er grunnen til at små partier ofte satser ekstra i enkelte valgdistrikter.

Ved lokalvalg kan velgerne gi personstemmer til kandidater og på den måten endre rekkefølgen på listen. Hvem som har stemmerett, og hvordan du stemmer, står i artikkelen om stemmerett, stortingsvalg og kommunevalg.

Etter valget: flertall og regjering

Ingen parti har på lang tid hatt rent flertall alene. Derfor må partiene samarbeide. Noen ganger går flere partier sammen i en koalisjonsregjering. Andre ganger danner ett parti en mindretallsregjering og søker støtte fra andre partier sak for sak. Det viktigste er at regjeringen ikke får flertallet på Stortinget mot seg.

Mediene i valgkampen

Mediene er ofte kalt den «fjerde statsmakt», fordi de kontrollerer dem som har makten. I valgkampen:

  • arrangerer TV, radio og aviser debatter mellom partilederne,
  • sjekker journalister om løftene henger sammen og om påstandene stemmer,
  • publiseres meningsmålinger som viser hvordan partiene ligger an.

Meningsmålinger er bare et anslag. De spør et utvalg av velgere og har usikkerhet. Ulike målinger kan vise ulike tall samme uke.

Politisk reklame på TV er forbudt

Etter kringkastingsloven kan TV-kanaler ikke sende reklame for politiske budskap. Partiene får i stedet plass gjennom debatter og nyhetsdekning. På nett, i sosiale medier og i aviser er politisk reklame tillatt.

Sosiale medier og påvirkning

Partiene bruker sosiale medier mye, og velgerne kan bli målrettet med annonser. Det gjør det viktig å vite hvem som står bak et innlegg. Falske kontoer og manipulerte videoer kan brukes for å påvirke valg. Myndighetene og mediene advarer jevnlig mot slik påvirkning før valg.

Eksempel

Et parti får 3,5 prosent av stemmene nasjonalt. Det er under sperregrensen, så partiet får ingen utjevningsmandater. Men i ett valgdistrikt fikk partiet mange stemmer, og der vinner det ett distriktsmandat. Partiet er dermed representert på Stortinget med én representant.

Les også om maktfordeling og parlamentarisme og om kildekritikk og desinformasjon. Fordelingen av mandater er forklart hos Valgdirektoratet på siden om stortingsvalg.