Stemmerett avhenger av valgtypen

En norsk og en tysk nabo kan ha ulike rettigheter ved stortingsvalg, men begge oppfylle lokale stemmerettsvilkår. Prøv valgtypen først.

Stemmerett må undersøkes for den bestemte valgtypen. Norsk statsborgerskap er et krav ved stortingsvalg, mens kommunestyre- og fylkestingsvalg også har regler for enkelte personer med utenlandsk statsborgerskap. Samme bosted og alder gir derfor ikke alltid samme svar.

Valgloven §§ 2-1 og 2-2 angir kravene. Sammenligningen nedenfor bruker gjeldende regler som læringsgrunnlag, ikke som en avgjørelse av en virkelig persons manntallsføring.

To naboer med fire års registrert botid

I en oppdiktet sammenligning har to naboer fylt 20 år. A er norsk statsborger. B er tysk statsborger og har ikke norsk statsborgerskap. Begge har vært folkeregistrert som bosatt i Norge sammenhengende de fire siste årene før den aktuelle valgdagen.

Vi undersøker hver valgtype etter dens regler. Oppgaven sier ikke at stortingsvalg og ordinært lokalvalg holdes samme år.

KontrollspørsmålA, norsk statsborgerB, tysk statsborger
AlderskravetOppfyltOppfylt
Folkeregistrering i NorgeGittGitt med sammenhengende fire år
Norsk statsborgerskapJaNei
Stortingsvalg etter gitte faktaVilkårene er oppfyltMangler kravet om norsk statsborgerskap
Kommunestyre- og fylkestingsvalgVilkårene er oppfyltTreårsregelen er oppfylt i eksemplet

B kan etter de oppgitte vilkårene ha stemmerett lokalt uten å ha den ved stortingsvalg. Det er verken et generelt fritak fra statsborgerskapskravet nasjonalt eller en feil ved den lokale regelen.

Botid er ikke bare tid siden første besøk

For utenlandske statsborgere utenfor den nordiske særregelen viser loven til folkeregistrering som bosatt i de tre siste årene før valgdagen. Fire år siden et turistbesøk dokumenterer ikke dette. Oppgaven har derfor uttrykkelig gitt sammenhengende registrert botid.

Hvis B i stedet bare hadde bodd i Norge i to år, kunne ikke hovedtilfellets lokale konklusjon kopieres. Det endrede antallet gjelder et bestemt vilkår; stemmeretten nasjonalt blir heller ikke avgjort av at personen snart vil ha tre års botid.

Nordiske statsborgere har en egen regel

§ 2-2 beskriver også stemmerett for statsborgere i andre nordiske land som er folkeregistrert som bosatt senest 30. juni i valgåret, når alderskravet er oppfylt. Denne særregelen må ikke overføres til den tyske B eller brukes som bevis på at tre års botid alltid er nødvendig for alle utenlandske statsborgere.

Alderskravet gjelder å ha fylt eller fylle 18 år innen utgangen av valgåret. Det er dermed for enkelt å kreve at alle allerede har hatt 18-årsdagen på selve valgdagen. Hovedtilfellets alder 20 gjør denne grensen avklart.

Stemmerett og hvor stemmen avgis

Stemmerettsvilkår er ikke hele den praktiske informasjonen om et valg. Manntallsføring, bostedsadresse, legitimasjon og stemmesteder må undersøkes hos valgmyndighetene. Valgdirektoratets informasjon om stortingsvalg forklarer disse som egne spørsmål. Datoer som gjelder en avsluttet valgrunde, skal ikke brukes som neste valgs kalender.

Det er også forskjell mellom stemmerett og å faktisk avgi en stemme. En tom eller feiladressert øvingsseddel er ikke dokumentasjon på at et virkelig valg er gjennomført.

Stemmerett og valgtyper gir bakgrunnen. Demokrati og rettigheter støtter begrepsarbeidet.

Et godt svar navngir valgtypen og prøver alder, statsborgerskap og relevant folkeregistrering hver for seg. Ikke gi en ukjent nabo et statsborgerskap eller en botid som oppgaven ikke opplyser om.