Taushetsplikt og avverging: når fortrolig ikke betyr passiv
Taushetsplikt beskytter opplysninger. Ved bestemte alvorlige lovbrudd kan en avvergingsplikt likevel gjelde, også for den som har taushetsplikt.
Taushetsplikt beskytter opplysninger. Avvergingsplikt skal bidra til å hindre bestemte alvorlige lovbrudd eller følgene av dem. To plikter kan ha forskjellige formål, og et løfte om fortrolighet gjør ikke alltid passivitet riktig.
Plikt.no forklarer avvergingsplikten og at den kan gjelde også når noen har taushetsplikt. Straffeloven § 196 avgrenser hvilke lovbrudd som omfattes: handlingen må fortsatt kunne avverges, og den må fremstå som sikker eller mest sannsynlig. Det er ikke en generell regel om å melde ethvert rykte eller offentliggjøre alt du vet.
Se formålet før du velger handling
| Spørsmål | Hva det hjelper deg å skille |
|---|---|
| Er opplysningen fortrolig? | Hvorfor den ikke skal spres uten grunnlag |
| Hvilken alvorlig handling kan skje? | Om handlingen er omfattet av avvergingsplikten |
| Hvor konkret er informasjonen? | Den lovbestemte sannsynlighetsterskelen |
| Kan handlingen eller følgene fortsatt hindres? | Om avverging fortsatt er mulig |
| Hvem kan hjelpe på trygg måte? | Relevant varsling fremfor offentlig deling |
Ikke bruk tabellen som en sjekkliste for å etterforske en person selv. Den er laget for å forstå hvilke spørsmål som hører til regelen, og hvorfor fortrolighet ikke er eneste vurdering.
Et fortrolig varsel om alvorlig vold
I en fiktiv læringsoppgave får Ragnhild konkrete og troverdige opplysninger om en planlagt alvorlig voldshandling mot en voksen. Oppgaven forutsetter at handlingen er omfattet av § 196, at den fremstår som mest sannsynlig, og at den fortsatt kan avverges. Ragnhild lovet tidligere å holde opplysninger fortrolige. En kollega sier at løftet avslutter hele vurderingen. Er det riktig?
Nei. Når de oppgitte vilkårene for avvergingsplikt er oppfylt, kan taushet ikke brukes som en generell begrunnelse for å la være å søke å avverge. Ragnhild må bruke en trygg og relevant måte å skaffe hjelp på. Det betyr ikke at hun skal konfrontere den mulige gjerningspersonen eller publisere informasjonen.
Poenget med forutsetningene er å gjøre oppgaven avgrenset. Vi avgjør ikke en virkelig persons troverdighet eller hvilken lovbestemmelse en hendelse omfattes av. Vi undersøker forholdet mellom pliktene når de relevante vilkårene uttrykkelig er gitt.
En øvelse med tydelige grenser
- Skriv formålet med taushetsplikt og avvergingsplikt i hver sin setning.
- Marker hvilken konkret handling og hvilket avvergingsgrunnlag oppgaven oppgir.
- Skill lovens terskel fra en løs antakelse eller et uavklart rykte.
- Forklar hvorfor relevant hjelp er noe annet enn å dele opplysningene offentlig.
- Lag en variant med færre opplysninger og skriv hva som må avklares.
Hvis neste variant bare inneholder et ubestemt rykte, kan du ikke kopiere konklusjonen mekanisk. Du må fortsatt ta bekymring alvorlig og søke relevant avklaring, men oppgaven dokumenterer ikke automatisk at akkurat den lovbestemte terskelen er nådd. Ved akutt fare skal nødvendig hjelp søkes straks.
Avvergingsplikt skal heller ikke blandes sammen med enhver meldeplikt eller bekymringsmelding til barnevernet. Her brukes en voksen person for å holde læringsspørsmålet konsentrert om den avgrensede avvergingsplikten.
Skriv hvilke forutsetninger som er gitt og hvilke som er ukjente før du svarer. I hovedeksemplet er flere terskler uttrykkelig forutsatt. I en virkelig situasjon må konkret informasjon og trygg kontakt med relevant myndighet erstatte denne forenklingen.
RDNTs politi og rettssikkerhet gir institusjonsbakgrunn. Demokrati og rettigheter hjelper deg å plassere begge formålene i samfunnskunnskapen.