Ukekjøretid og to ukers kjøretid i samme plan
Foregående uke og hvert relevant påfølgende ukepar må med. Et korrekt enkeltuketall er ikke nok for to-ukersgrensen.
En enkelt uke under 56 timers kjøretid er ikke nok til å vurdere to ukers kjøring. To sammenhengende uker har en egen samlet grense. Den foregående uken må derfor være med selv om spørsmålet viser mest plass til den nye planen.
Statens vegvesens veiledning om ukentlige kjøreperioder beskriver maksimalt 56 timer i én uke og maksimalt 90 timer i to uker på rad. Arbeidstidsreglene setter selvstendige begrensninger. Eksemplet gjelder ordinær godstransport omfattet av reglene, uten anvendelig unntak.
Begge ukeverdiene er lave nok hver for seg
Sana undersøker en konstruert plan. Uke A har 52 timers kjøretid. Uke B har 42 timer. Begge er under 56. En elev konkluderer derfor med at planen passerer kjøregrensene.
Men 52 + 42 = 94 timer. Det er fire timer mer enn 90. To godkjente enkeltukesammenligninger kan ikke erstatte kontrollen av paret. Feilen er ikke at 42 i seg selv er for høyt, men at det kombineres med den foregående uken.
| Kontroll | Beregning | Konklusjon innen denne kontrollen |
|---|---|---|
| Uke A | 52 mot 56 | Under enkeltukegrensen |
| Uke B | 42 mot 56 | Under enkeltukegrensen |
| Uke A og B | 52 + 42 = 94 mot 90 | Fire timer over pargrensen |
Hvis bare uke B var oppgitt, kunne Sana ikke gi pargrensen grønt lys. «Foregående uke mangler» er da en presis konklusjon om dokumentasjonen, ikke grunnlag for å sette den manglende kjøretiden til null.
Regn tilgjengelig rom uten å kalle det en full tillatelse
Med uke A på 52 timer er den aritmetiske differansen til pargrensen 90 − 52 = 38 timer for uke B. Det er et maksimum etter akkurat denne parberegningen. Det er ikke en generell tillatelse til å kjøre 38 timer uansett hvordan dagene, pausene, hvilen og annet arbeid plasseres.
Endres den foregående uken til 45 timer, blir differansen 45. Samme nye uke kan dermed få forskjellig parresultat avhengig av den faktiske historikken. Du skal ikke velge det historiske tallet som gir mest rom; oppgaven skal følge dokumentert aktivitet.
Parene overlapper
Anta at en ny papirvariant har uke A = 52, uke B = 38 og uke C = 53 timer. A+B blir 90 og passerer pargrensen isolert. B+C blir 91, og passerer den ikke.
Regelen kan ikke kontrolleres bare som faste pakker «uke 1–2, uke 3–4». Hvert relevant par av to sammenhengende uker må undersøkes. At uke B allerede var med i ett kontrollert par, fritar den ikke fra paret med uke C. De samme faktiske timene inngår i to ulike sammenligninger, men blir ikke dobbelregistrert av den grunn.
Dette er forskjellig fra å legge alle tre ukene sammen og sammenligne summen med 90. Nitti er ikke en treukersgrense. Merk paret tydelig før du skriver tallet.
Bruk regeluken, ikke lønnssystemets periode
Vegvesenet definerer uken fra midnatt til mandag til midnatt neste mandag. En lønnsperiode på 14 dager med annen startdato er derfor ikke automatisk det riktige vinduet for denne kontrollen. Datoer og tidspunkt må oversettes til de relevante regelukene før summeringen.
Daglige utvidelser viser hvorfor en riktig parsum fortsatt kan skjule en feil på en bestemt dag. Ukehvilekompensasjon gjelder en annen tidsforpliktelse og skal ikke trekkes fra kjøretiden som et fritt fradrag.
En god besvarelse oppgir hvilke to uker som er undersøkt, deres faktiske kjøretid, summen og kontrollens begrensning. Den lover ingen samlet godkjenning av en turnus og gir ingen oppskrift på å presse grensene.