Arbeidsmiljø, fagforening og medbestemmelse

I Norge har de ansatte rett til å si fra og være med å bestemme. Lær hvem som passer på sikkerheten, hvem som forhandler lønn, og hvordan du varsler.

Norsk arbeidsliv bygger på samarbeid mellom arbeidsgivere og ansatte. Arbeidsmiljøloven krever et forsvarlig arbeidsmiljø, verneombudet passer på helse og sikkerhet, og fagforeningen med sine tillitsvalgte forhandler om lønn og vilkår. De ansatte har rett til å bli hørt før viktige beslutninger.

Arbeidsmiljøloven: plikter for begge parter

Arbeidsgiveren har hovedansvaret for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig. Det betyr blant annet å:

  • kartlegge farer og gjøre noe med dem,
  • gi opplæring i sikker bruk av maskiner og kjemikalier,
  • sørge for verneutstyr når det trengs,
  • forebygge trakassering og vold.

Dette systematiske arbeidet kalles HMS (helse, miljø og sikkerhet).

Arbeidstakeren har også plikter. Du skal bruke verneutstyret, følge sikkerhetsrutinene, si fra om feil og farer du oppdager, og avbryte arbeidet hvis det er umiddelbar fare for liv eller helse.

Arbeidstilsynet fører tilsyn med at arbeidsmiljøloven følges. De kan gi pålegg og stanse arbeid som er farlig.

Verneombud og tillitsvalgt: to ulike roller

Spørsmål Verneombud Tillitsvalgt
Hva rollen handler om helse, miljø og sikkerhet lønn, arbeidsvilkår og tariffavtalen
Hvem velger alle ansatte på arbeidsplassen medlemmene i fagforeningen
Hvor kravet kommer fra arbeidsmiljøloven tariffavtalen og fagforeningen
Typisk sak et stillas som ikke er sikret uenighet om overtidsbetaling

Alle virksomheter skal ha verneombud. Bare i virksomheter med færre enn fem ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Verneombudet kan stanse farlig arbeid hvis det er umiddelbar fare og det ikke er tid til å vente på arbeidsgiveren.

Har en virksomhet jevnlig minst 30 ansatte, skal den også ha et arbeidsmiljøutvalg (AMU), der arbeidsgiver, ansatte og bedriftshelsetjenesten møtes. Har den mellom 10 og 30 ansatte, skal det opprettes AMU hvis en av partene krever det.

Fagforening og tariffavtale

Alle har organisasjonsfrihet: rett til å melde seg inn i en fagforening, og rett til å la være. Arbeidsgiveren kan ikke straffe deg for å være medlem.

En tariffavtale er en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening. Den regulerer lønn, overtid, ferie og andre vilkår. Mange tariffavtaler gir bedre vilkår enn loven, for eksempel fem uker ferie.

Hvert år er det lønnsoppgjør. Store organisasjoner på begge sider, som LO og NHO, forhandler. Staten er også med i et fast samarbeid med partene, kalt trepartssamarbeidet.

Streik

Streik betyr at ansatte legger ned arbeidet for å presse frem bedre vilkår. Streik er bare lovlig i bestemte situasjoner:

  1. Tariffavtalen er utløpt, og forhandlinger har ikke ført fram.
  2. Partene har vært gjennom mekling hos Riksmekleren uten å bli enige.
  3. Fagforeningen tar ut medlemmer i streik.

Mens en tariffavtale gjelder, er det fredsplikt. Da er streik ulovlig. Er en streik farlig for liv og helse, kan regjeringen stoppe den med tvungen lønnsnemnd.

Varsling

Du har rett til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, for eksempel fare for liv og helse, korrupsjon eller trakassering. Du kan varsle internt, til et tilsyn som Arbeidstilsynet, eller i noen tilfeller til mediene. Arbeidsgiveren kan ikke straffe deg for å varsle på en forsvarlig måte. Det kalles vern mot gjengjeldelse.

Eksempel

På et lager står en truck med dårlige bremser. Lederen sier at den må brukes til fredag. En ansatt tar det opp med verneombudet, som mener det er umiddelbar fare og stanser bruken av trucken. Det er verneombudets rolle, ikke den tillitsvalgtes. Hadde saken handlet om at de ansatte ikke fikk overtidsbetaling, ville den tillitsvalgte vært riktig person.

Les også om arbeidsavtale, lønn og ferie og diskriminering og trakassering. Lovteksten om verneombud står i arbeidsmiljøloven § 6-1 på Lovdata.