En peiling er en posisjonslinje, ikke en full posisjon
To oppdiktede punkter ligger på samme peilingslinje. Lær å skille en stedlinje fra en fullstendig bestemt posisjon.
En peiling til et kjent kartobjekt gir en retning. Den gir ikke automatisk avstanden til objektet. Én stedlinje kan derfor inneholde flere mulige posisjoner. Før du setter en prikk i kartet, må du spørre hvilken opplysning som begrunner akkurat prikken.
Kartverkets Den norske los, bind 1, kapittel XI, forklarer stedlinjer og krysspeiling. Vi bruker prinsippet i en ren papirfigur. Alle punkter nedenfor er oppdiktede; ingen av dem er posisjoner for en faktisk seilas.
To punkter passer til samme observasjon
Tegn et kjent objekt A og en rett linje vestover fra A. Punkt P ligger to ruteenheter vest for A. Punkt Q ligger fem ruteenheter vest for A. Fra begge punktene ligger A rett øst. Oppgaven oppgir at en korrekt rettvisende peiling til A er 090°.
P og Q passer begge til den oppgitte retningen. Q er lenger fra A, men det endrer ikke vinkelen i denne figuren. En kandidat som velger P fordi det ser nærmest ut, har lagt til et avstandsvilkår som ikke står i teksten.
| Opplysning | Hva den skiller ut | Hva den lar stå åpent |
|---|---|---|
| Kjent og riktig identifisert objekt A | Hvilket objekt linjen gjelder | Avstanden til A |
| Peiling 090° til A | Retningen fra mulig posisjon mot A | P eller Q langs samme retning |
| Tegnet prikk P | Et forslag | Hvorfor akkurat denne prikken er riktig |
Merk også retningen: Peilingen mot A fra båten er ikke det samme som en retning ut fra A. I denne figuren ligger mulige posisjoner vest for objektet, ikke øst. En stedlinje tegnet gjennom A uten forklaring kan skjule en slik retningsfeil.
Et tillegg må faktisk tilføre informasjon
I variant én oppgis en uavhengig, korrekt avstand til A på to ruteenheter. Sammen med retningen gjør det P til løsningen i modellen. Det er kombinasjonen som har bestemt punktet; peilingen har ikke plutselig fått en avstand innebygd.
I variant to oppgis i stedet en samtidig peiling til et annet, korrekt identifisert objekt B. Den nye stedlinjen krysser den første. Et skjæringspunkt kan da avgrense posisjonen, under oppgavens antakelse om riktige observasjoner og samme tidspunkt. Vinkelen mellom stedlinjene blir et eget spørsmål når observasjonene har feilmargin.
To gjentakelser av den samme peilingen til A er derimot ikke to uavhengige stedlinjer. Gjentakelsen kan undersøke stabilitet i observasjonen, men fjerner ikke friheten til å ligge forskjellige steder langs linjen.
En beregning er et annet slags grunnlag
En elev peker på en logg som anslår at båten skulle ha kommet til P. Det kan være relevant tilleggsinformasjon, men et anslag fra kurs, fart og tid er ikke en uavhengig observert avstand. Behold opprinnelsen synlig. Beregnet og observert posisjon forklarer denne forskjellen.
I en virkelig observasjon kommer også identifikasjon, kompassrettelser, tidspunkt og måleusikkerhet inn. Papirfiguren har uttrykkelig gjort disse enkle for å isolere ett problem: Det er for lite informasjon til å velge ett av punktene. «Kan ikke avgjøres fra peilingen alene» er et faglig svar, ikke et tegn på at kandidaten mangler en formel.
Bruk kart, kompass og peiling som bakgrunn. Kontroller deretter eget svar ved å beskrive en annen posisjon som fortsatt oppfyller den første observasjonen. Klarer du det, har du vist hvorfor den ikke bestemmer hele posisjonen.